Ringer 113 for forstuet ankel: – Kjører fryktelig mange unødvendige oppdrag

– Vi kjenner daglig på en frykt for at vi er opptatt med noe «tøv» samtidig som det skjer en alvorlig hendelse et annet sted, sier Lars Vereide.

Han er ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt for Fagforbundet i klinikk for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus.

De siste årene har antallet akutte ambulanseoppdrag økt over hele landet. På Sørlandet har økningen vært på 90 prosent fra 2012 til 2022. I Østfold er økningen enda større, med hele 180 prosent.

Se oversikt over hvordan økningen har vært andre steder lenger ned i saken.

Det var Fagbladet som omtalte denne saken først.

En sak for legevakten?

Ambulansearbeider Lars Vereide mener noe av økningen skyldes at iveren etter å ikke gjøre feil er større enn troen på faglige vurderinger.

– Det gjøres en formidabel jobb fra AMK-ansatte med å sile og sortere henvendelser hver dag. Til tross for dette kjører vi fryktelig mange unødvendige oppdrag til pasienter som kunne klart seg med en tur til fastlege eller legevakt, sier han.

Han mener befolkningen trenger mer kunnskap om helse.

– Folk må «oppdras» litt med tanke på hvor de skal ringe når. Er dette en sak for fastlegen, legevakten eller 113?

Lenger ned i saken kan du lese når du bør ringe hvor.

Ringer for flåttbitt

Lars Vereide får støtte av Kristin Stålesen Berge som er tillitsvalgt for Fagforbundet ved AMK-sentralen på Sørlandet.

– Mange ringer oss fordi de ikke vet at det finnes et nasjonalt legevaktnummer 116 117. Det er også ofte lang svartid på legevakta, sier Berge.

Hun forteller at antallet unødvendige telefoner og utrykninger er spesielt høyt i ferier når folk beveger seg opp på fjellet og ut på sjøen.

Da har AMK, ifølge Berge, blitt oppringt av folk som har fått gnagsår på fjellet og sliter med å komme seg ned igjen.

Eller andre som har forstuet ankelen på kjørbar vei og ringer 113 i stedet for å få skyss av pårørende.

– Vi har også de som ringer fordi de har fått flått. De har aldri sett en flått før og lurer på hva de skal gjøre, sier Berge.

Må svare innen ti sekunder

Lars Vereide i Arendal kan også fortelle om oppdrag av den «kuriøse» sorten.

– Vi har rykket ut på akuttoppdrag meldt som pustebesvær. Når vi kommer fram viser det seg å være tett nese og at pasienten har gått tom for otrivin.

– Hva mener du må gjøres for å snu trenden?

– I tillegg til økt helsekompetanse i befolkningen, må de dyktige fagfolka våre i AMK sikres mer tid og større mulighet til å bruke sin faglige kompetanse. Legevaktsentralene må også oppbemannes slik at telefonene besvares raskere.

– Frykten for å gjøre feil

AMK må svare alle telefoner innen ti sekunder, og går ut ifra en indeks for medisinsk nødhjelp som avgjør hvor alvorlig meldinga er.

En rekke ulike kriterier avgjør om oppdraget regnes som akutt (rød), hast (gul) eller vanlig (grønn).

Lars Vereide som også har jobbet ti år på AMK-sentral mener denne indeksen nå tillegges for mye vekt.

Han får støtte fra Kristin Stålesen Berge i AMK-sentralen på Sørlandet.

Hun sier ansatte på AMK er redde for å gjøre feil.

– Frykten for å gjøre feil, «gå imot indeks» og tidspress gjør at jeg selv sender ut ambulanser for ting som jeg kanskje tenker er unødvendig bruk av ressurser.

Følges mer slavisk

Kompetansesenteret KoKom bidrar til å utvikle og sikre høy kompetanse i nødmeldetjenesten i hele landet.

Leder i KoKom Guttorm Brattebø sier det har blitt mer vanlig å bruke indeksen mer slavisk de siste årene.

Han tror noe av grunnen til dette er at statsforvaltere er veldig opptatt av om indeks er fulgt i tilsynssaker.

– Da har det gjerne vært slik at alt er i orden dersom indeks har blitt brukt, sier Brattebø.

Jobber med stortingsmelding

Helsedepartementet sier til NRK at de er kjent med at det er en aktivitetsøkning i ambulansetjenesten og AMK som er større enn befolkningsøkningen skulle tilsi.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) sier regjeringen er i gang med en stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene.

– Vi er helt enig i at fagfolkene som betjener medisinsk nødmeldetjeneste, det vil si AMK og legevaktsentraler, må ha mulighet til å bruke sin fagkompetanse og gjøre de rette vurderingene slik at pasientene får god helsehjelp på riktig nivå, sier Bekeng.