Vanskelige tider: Slik redder du privatøkonomien

– En del varer vi drar med oss i hverdagen, blir store summer uten at vi tenker på det. Det utgjør fort mange tusenlapper, sier forfatter og journalist Marie Olaussen.

Hun driver Instagramkontoen med det tabloide navnet «Hvordan bli rik» med nesten 50 000 følgere.

Sist uke fortalte NRK at mange er helt skrapa og tærer på sparepengene fordi alt har blitt så dyrt. Her etterlyste vi spørsmål fra leserne om hva de lurte på om økonomi.

Vi har satt sammen et panel som nå gir svar på spørsmålene vi fikk.

Ekspertene våre er Marie Olaussen, finansrådgiver Camilla Slevikmoen og informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Hvor mye kan man spare årlig på å ikke kaste vekk penger på småinnkjøp?

Marie svarer: – Noen ganger kjøper vi for eksempel kaffe av gammel vane og ikke fordi vi egentlig har så lyst på det.

Én kjøpekaffe (44 kroner) fem dager i uka i ett år blir 11 440 kroner. Å lage selv koster under 500 kroner. Kjøper du en halvliter brus (23 kroner) daglig, blir det nesten 9 000 kroner i året.

Det kan være lurt å tenke at du skal «finne» 28 kroner om dagen. For eksempel ved å gå for rimeligere varianter i butikken. Dette utgjør over 10 000 kroner i året.

28 kroner kan være forskjellen på to ulike typer ost, eller du kan kjøpe rødløk i løs vekt til 18 kroner kiloen, i stedet for et nett med løk til 48 kroner kiloen.

Hvordan setter man opp et godt budsjett?

Marie svarer: – For de fleste kan det beste være å lage seg et kontosystem i nettbanken.

Legg sammen alle inntektene dine, finn de faste utgiftene og de variable kostnadene, som for eksempel mat.

Jeg bruker nettbanken som mitt budsjett og har opprettet flere kontoer der. For eksempel regningskonto og matkonto.

Pengene jeg har satt av til mat, trekkes automatisk over til matkontoen. For å følge med på hvor mye du kan bruke i uka, kan du dele summen på 4,3 (som er snittet av antall uker i måneden).

Alt du skal spare til, bør trekkes fra lønnskontoen den dagen du får inntekten. Min erfaring er at det er vanskelig å spare hvis du skal ta fra det som «blir igjen».

Hvordan skal jeg greie å øke inntekten min gjennom ekstrainntekter?

Marie svarer: – Har du allerede en jobb, går det an å jobbe overtid hvis mulig. Du kan også skaffe deg en ekstrainntekt gjennom både salg, utleie eller jobbing. For eksempel:

• Selg klær på nettet.
• Lei ut bilen eller utstyr du har.
• Kontakt et bemanningsbyrå.
• Bli mystery shopper. Det er en person som får penger for å sjekke servicen i butikker.
• Ta ekstravakter på et sykehjem. De har også jobber til ufaglærte.
• Bli brukerstyrt personlig assistent.

Er det mulig å omgjøre sparekontoen til for eksempel innskudd i euro i vanlig norsk bank for at ikke sparepenger skal bli mindre verdt nå som den norske krona er svekket?

Tom svarer: – Så vidt jeg vet, er det ingen banker i Norge som tilbyr valutakonto til privatkunder. Bankene tilbyr dette til bedriftskunder.

Norske kroner er en liten valuta som kan bevege seg mye på kort tid målt mot andre valutaer. De fleste som kan dette godt mener at risikoen er for høy for de fleste av oss. Vi har stort sett alle inntekter og utgifter i norske kroner.

Hvor mye kan man spare på å kvitte seg med bilen og heller bruke kollektivtransport?

Tom svarer: – Det avhenger blant annet av hvilken bil du kvitter deg med (gammel/ny/dyr/billig).

En relativt ordinær og ny familiebil koster fra 100 000 kroner og oppover per år. Da er rentekostnader, verditap og driftskostnader regnet med.

Hvordan påvirker krigen i Ukraina vår privatøkonomi direkte?

Tom svarer: – Den største følgen er økte priser på energi.

Krigen forstyrrer også globale forsyningslinjer og driver opp prisen på mange varer og tjenester. Selv om inflasjonen vi nå ser er sammensatt av mange elementer, er krigen en av forklaringene.

Den gjør at verdens sentralbanker setter opp rentene. Dermed kan man si at krigen er noe av forklaringen på at boliglånet blir dyrere nå.

Hvilke forsikringer MÅ man ha og hvilke kan man kutte for å spare penger?

Camilla svarer: – Å kutte i forsikringene er ikke så lurt. For eksempel kan en uføreforsikring være noe du håper du ikke trenger, men som er viktig hvis du plutselig ikke kan arbeide.

Du må heller ikke glemme å forsikre deg selv eller barna. Om noen av dere utsettes for en ulykke eller sykdom, uten riktig forsikring, kan det få alvorlige konsekvenser.

Er du ung, er de viktigste forsikringene reise og innbo. Du kan være omfattet av forsikringen til foreldrene dine, men husk å sjekke betingelsene!

Hva er mest lønnsomt? Å betale inn på boliglånet eller å spare på høyrentekonto?

Camilla svarer: – Hvis du har mulighet, så betal ned litt ekstra på boliglånet. Har du noen ekstra kroner, kan du også betale ned mer på lånet hver måned. Hvis du allerede har nedbetalt mye på boliglånet, kan du heller øke sparingen. Sett opp en månedlig spareavtale og ha faste trekk.

Hvordan skal minstepensjonister klare seg når lommeboka er tom etter to uker?

Camilla svarer: – Her er det dessverre ikke noe enkelt svar. Kjenner du at det er utfordrende i hverdagen, sett opp et budsjett og ta kontakt med banken så tidlig som mulig.

Hvordan bør vi spare til pensjon?

Camilla svarer: – Når prisene øker og ting blir dyrere, er det lett å kunne prioritere bort sparing, så ta en gjennomgang av økonomien din. Er du ung, kan pensjon virke fjernt, men bare det å spare noen få hundrelapper i måneden vil gi utslag. Undersøk også hvilken pensjonssparing du har hos arbeidsgiver, og start med en lik pensjonssparing i et aksjefond som er øremerket pensjon. Da kan du doble utbetalingen din.

 Hvordan kan studenter få bedre råd? 

Camilla svarer: – Du er nødt til å prioritere pengene dine og få en oversikt over hva som er nyttig å ha og hva som faktisk må betales.

Derfor er det utrolig viktig at du vet hva pengene går til og setter opp et budsjett.

Skal du få bedre råd, er deltidsjobb ved siden av studiene både lurt og nyttig.

Det kan være dyrere å leie enn å eie. Hvordan kan man komme seg inn på eiermarkedet når man har dårlig råd?

Camilla svarer: – Mange, særlig unge, står i dag utenfor boligmarkedet. Det er ikke fordi de mangler betalingsevne eller vilje til å spare til bolig, men fordi foreldrene ikke har mulighet til å stille med sikkerhet.

Derfor har DNB det vi kaller for Ung-Milliarden. Det er en milliard i halvåret som brukes i saker hvor dem vi hjelper har inntekt til å betjene lånet, men mangler tilstrekkelig egenkapital eller foreldre som kan hjelpe økonomisk.

Hva er dine beste sparetips?

Les også Slik sparer du penger: Mat