Sjekkliste hjelper barn som har det vanskelig hjemme – spres til hele landet

– Før opplevde vi ofte at det var vanskelig å vite i hvilke situasjoner vi skulle melde til barnevernet. Det resulterte ofte i at man lot være, sier Helene Heldal Tveit (29).

Hun jobber som akuttsykepleier på sykehuset i Kristiansand og har erfart hverdagen både før og etter at sjekklista «Barn under radaren» kom.

Fem år etter at sjekklista ble innført melder sykehuset inn flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn tidligere.

– Det er en god hjelp for oss. Resultatet av sjekklista avgjør om vi sender en bekymringsmelding til barnevernet eller ei. Den gjør det lettere for oss å ta valget, sier Tveit.

Interessen har vært massiv

I pilotperioden fra 2019 til 2020 meldte sykehuset inn nesten ni ganger så mange bekymringsmeldinger til barnevernet som i årene før.

Det forteller overlege ved barneavdelingen i Kristiansand Unni Mette Köpp.

Hvor stor økningen har vært de siste årene, har ikke sykehuset undersøkt ennå.

Erfaringen med «Barn under radaren» er såpass god at verktøyet nå tas i bruk hos 14 andre helseforetak i Norge. Flere står også på vent.

Köpp forteller at interessen har vært massiv.

– Vi har blitt «rent ned» av ulike helseforetak, legevakter og politi som ønsker at vi skal utvikle sjekklister for dem, sier hun.

Akershus universitetssykehus har tatt i bruk sjekklista på sin akuttmedisinske avdeling.

– Tilbakemeldingen er at ansatte opplever det som en støtte som gjør det lettere å ta en beslutning om det skal sendes melding til barnevernet når en omsorgsperson blir innlagt i sykehus, sier avdelingsleder Silje Bakken Jørgensen.

«Snuser» på noe sårbart

Overlege Köpp i Kristiansand understreker at de er opptatt av å komme i dialog og helst få samtykke av foreldrene til å sende en bekymringsmelding.

Akuttsykepleier Tveit presiserer også dette.

– Da blir prosessen videre lettere fordi vi vet at de er mottakelige for hjelp, sier hun.

– Hvordan er det å ta de samtalene?

– I noen situasjoner går det greit, i andre er det ubehagelig. Du føler at du tråkker litt på privatlivet til folk og «snuser» på noe som er sårbart, men det er vår plikt å beskytte barna.

Charlotte Gresaker (36) har jobbet som ambulansearbeider i 15 år.

Hun mener sjekklista er fin å ha i tilfeller hvor man er litt usikker. Den hjelper dem også med å skrive strukturerte meldinger til barnevernet.

– Det kan være vanskelig, men det er viktig å være åpen med foreldrene om din bekymring og si at du har tenkt å sende en melding for å hjelpe dem videre på veien.

Mor takket for bekymringsmelding

Også Elisabeth Flagtvedt har jobbet som ambulansearbeider i mange år.

Nå jobber hun som rådgiver i prehospital klinikk ved Sørlandet sykehus, blant annet med «Barn under radaren».

Hun sier de har fått mange tilbakemeldinger fra barnevernet om at helsepersonellet i større grad treffer på meldingene, og at meldingene er bedre, etter at verktøyet ble innført.

Flagtvedt kan også fortelle om en mor som oppsøkte lokal ambulansetjeneste med ros etter at de sendte en bekymringsmelding til barnevernet.

– Familien hadde fått god oppfølging hjemme, økonomisk bistand og tettere oppfølging av fastlege. Vi ser at bekymringsmeldinga førte til noe godt og det er viktig for personell å se for de er opptatt av å gjøre gode vurderinger, sier Flagtvedt.

Linn Mari Berge jobber som fagrådgiver i BarnsBeste og har ansvar for å følge opp helseforetakene som tar sjekklista i bruk.

Hun er glad for at interessen er så stor som den er.

– Dette kan fange opp flere barn som trenger hjelp. Vi får flere tilbakemeldinger fra helseforetak som skulle ønske de hadde hatt sjekklista før, sier Berge.