NRK Meny
Normal

Få tør satse på pelsdyr – næringen kraftig redusert på Agder

På 15 år har antall gårder som driver med pelsdyroppdrett i Aust-Agder sunket med 80 prosent. Likevel ser ikke næringen mørkt på fremtiden.

Rev

En rev i et bur på en revegård.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

Tall fra landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder viser at det kun er seks pelsdyrgårder igjen i Aust-Agder mot 29 ved tusenårsskiftet.

I Vest-Agder har antallet pelsdyrgårder fra 2000 til 2015 blitt redusert fra ni til seks.

Nasjonalt er antallet pelsdyrgårder halvert, bare siden 2007. Fra 490 pelsdyrfarmer til 245 i fjor.

Ble raskt hekta på pelsdyr

Olav Magne Kvisli fra Vegårshei er en av de seks gjenværende pelsdyrbøndene i Aust-Agder.

– Jeg har bestandig vært interessert i dyr. Jeg har hatt all slags dyr på gården min. Da jeg begynte med rev i 1980 var jeg spent på hva det dyreslaget innebar. Det ble raskt interessant, sier pelsdyrbonden.

Han, og mange andre oppdrettere, mener et stadig større internasjonalt negativt fokus på pelsdyrdriften må ta mye av skylden for nedgangen.

– Hovedårsaken er den politiske usikkerheten vi har levd under de siste 15 årene. Det er stadig nye krav til driften, og en usikkerhet og vingling fra politikerne om vi skal få lov til å fortsette med pelsdyr eller ikke, ser Kvislo.

Han synes likevel interessen har holdt seg godt, til tross for både motgang og kritikk mot pelsdyrnæringen i en lang årrekke.

Rev

Rev er et av dyreslagene som brukes til pelsdyroppdrett.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

– Mange interesserte, men få tør satse

– Men det har gjort at det har vært vanskelig å få til noen nyetableringer. Det er mange som har vært interessert, men man kan jo ikke starte med en næring som man i neste omgang kan risikere blir nedlagt, sier Kvisli.

Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Tore Haugum sier en 80 prosents nedgang i Aust-Agder er store tall.

– Det vil si at næringen er veldig redusert, sier han.

Han ser likevel ikke helt svart på situasjonen.

– Det er en viss interesse for pelsdyr igjen. Så det kan være det kommer noen nyetableringer fremover. Det vet vi jo ikke. Slik prisene internasjonalt er nå er det en bærekraftig næring, sier Haugum.

Større og færre

Til tross for at det trolig vil komme flere statlige reguleringer i fremtiden. Og til tross for den store motstanden nasjonalt og internasjonalt, tror Haugum at vi vil ha en pelsdyrnæring i hele landet, også om 20 år.

– Det blir sikkert færre, men større gårder som driver etter de strenge kravene som nå stilles til pelsdyrbønder. Så jeg tror ikke næringen forsvinner med det første, sier han.