Tør ikke gå tilbake på skolen etter å ha blitt mobbet: – Vi savner et normalt liv

De to søstrene i Lillesand er fortsatt ikke tilbake på skolen, fire måneder etter at mobbesaken eksploderte. – De siste månedene har vært svært tøffe for oss alle, sier moren.

De to søstrene undervises på frivillig basis av lærere fra Oslo. Her sammen med lærer og forfatter Guro Sibeko.

Søstrene på 14 og 15 år beskriver en tøff og ensom hverdag hjemme. Her får de nettundervisning av lærer og forfatter Guro Sibeko som bor i Oslo. De to andre som underviser jentene er George Kwadwo Ofori og Grace Tabea Tenga.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Skolen har sviktet i å gi dem et trygt skolemiljø, slår Statsforvalteren nå fast.

– Jeg er takknemlig for at det er slått fast at skolen ikke har gjort nok for å beskytte jentene mine, sier Nicole Bamb Tshibang.

Hun er mor til to jenter på 14 og 15 år som skal ha blitt utsatt for mobbing og rasisme av medelever ved Lillesand ungdomsskole.

Det var jentenes storesøster Presilya (23) som satte søkelyset på saken i januar i år.

Hun postet da et innlegg på Facebook hvor hun fortalte om rasisme og mobbing av søstrene på Lillesand ungdomsskole.

Bakgrunnen for at hun valgte å gå ut med historien var at søstrene skal ha blitt truet av flere jevnaldrende gutter på bussen.

NRK og flere andre medier omtalte saken som satte byen på hodet og førte til at ungdommer i Lillesand mottok trusler fra hele landet.

Foreldrene til ungdommene som skal ha mobbet var opptatt av å få fram at saken hadde flere sider.

De har uttalt at saken er mer sammensatt enn den framstår som.

Nicole Bamb Tshibang.

Jentenes mamma, Nicole Bamb Tshibang, forteller at de siste månedene har vært tøffe for familien.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Tør ikke gå på skolen

Statsforvalteren i Agder slår fast at Lillesand ungdomsskole ikke har gjort nok for å sikre døtrene et trygt skolemiljø.

Det var den flerkulturelle avisen Utrop som omtalte vedtaket først.

I vedtaket skriver Statsforvalteren blant annet:

«Det er vår vurdering at Lillesand skole har ikke oppfylt aktivitetsplikten for å sikre et trygt og godt skolemiljø for (navn på jentene). Vi pålegger derfor Lillesand ungdomsskole å sette inn nye og flere tiltak som står i vedtaket».

– Jeg føler at de har forstått saken og gransket den godt, sier moren.

Statsforvalteren mener også at skolen ikke har undersøkt godt nok for å finne årsaken til problemet.

De har heller ikke satt inn tiltak som har vært egnet til å bedre jentenes opplevelse av skolemiljøet.

Jentene er elever i 8. og 10. klasse, men har ikke vært på skolen siden januar.

Ifølge moren ønsker de ikke å gå tilbake til Lillesand ungdomsskole.

– De kjenner seg ikke trygge der. De føler at ingen på skolen har trodd på eller hørt på dem, sier moren.

Skjermdump

Denne samtalen fra Snapchat er blant bildene som denne uka ble delt på Facebook. NRK har sladdet brukernavnene.

Foto: Skjermdump

Mareritt om natta

Døtrene bekrefter det moren sier. De beskriver en tøff og ensom hverdag.

Den eldste forteller at hun kun har vært ute av huset fem ganger siden januar. De er begge redde for at noen skal angripe dem.

– Vi savner et normalt liv, sier de.

De har mange psykiske plager som følge av mobbingen og følges fortsatt opp av psykolog.

Begge to sliter med å sove om kvelden.

– Jeg sovner aldri før sola står opp klokka fire. På grunn av mareritt får jeg ikke sove når det er mørkt, sier en av jentene.

Lillesand ungdomsskole.

De to søstrene var tidligere elever ved Lillesand ungdomsskole. Nå har de ikke vært på skolen siden i vinter.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Undervises av frivillige

Døtrene har helt siden januar fått undervisning av tre Oslo-lærere på frivillig basis. Moren mener skolen ikke har tilbudt jentene noe hjelp.

Ifølge Statsforvalteren og kommunalsjefen i Lillesand er det skolens ansvar å undervise jentene.

Det bekrefter kommunalsjef Arnt Jørgen Eidsaa overfor NRK.

– Du har rett i at Lillesand kommune har ansvaret, men hva de (jentene) velger å ta imot vil jeg ikke kommentere, sier han.

En av dem som underviser jentene er lærer og forfatter Guro Sibeko. Hun sier det var viktig for henne å stille opp da mobbesaken eksploderte rett etter jul.

– Det er veldig naturlig for oss å hjelpe når vi ser at det er to jenter som står i fare for å miste hele ungdomstiden sin på alle mulige måter.

Sibeko støtter morens uttalelser om at skolen har gjort lite for å hjelpe jentene.

– Min opplevelse er at de ikke har blitt tilbudt undervisning. De får tilsendt tilfeldige oppgaver som kan gi et hint om hva klassen arbeider med, men ingen opplæring, veiledning eller omsorg. Som lærer med lang fartstid i skolen er jeg overrasket over dette, sier hun.

Guro Sibeko

Lærer og forfatter Guro Sibeko har undervist søstrene frivillig siden januar. Hun beskriver dem som ressurssterke og smarte jenter.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Rektor vil ikke kommentere

Merete Rimstad er rektor ved Lillesand ungdomsskole. Hun vil ikke kommentere moren og Sibekos oppfatning.

Rimstad sier skolen støtter kommunalsjefens uttalelse.

Kommunen gir ellers følgende generelle uttalelse:

«Ettersom all informasjon om elever er taushetsbelagt kan vi ikke kommentere enkeltsaker i offentligheten, heller ikke denne. Barn og foreldre står fritt til å dele sin sak i offentligheten, men dette fritar ikke skolen eller kommunen fra taushetsplikten».

Kommunalsjef Arnt Jørgen Eidsaa, vil heller ikke utdype saken.

– Jeg verken vil eller kan kommentere Statsforvalterens vedtak ut over det som står i den uttalelsen. Det er en så krevende sak at jeg ikke vil uttale meg mer.

Du vil heller ikke beklage overfor jentene etter at Statsforvalteren slår fast at skolen ikke har sørget for et trygt skolemiljø?

– Nei. Jeg skjønner at det kan oppleves rart, men da går jeg inn i saken og det kan jeg ikke gjøre.

Jentenes mor har fritatt Lillesand kommune for taushetsplikten. De ønsker likevel ikke å uttale seg om den konkrete saken.

Alt Eidsaa vil si er at de har prøvd å legge til rette for at jentene kan komme tilbake til Lillesand ungdomsskole.

– Vi har tilbudt digital undervisning, skolebytte internt i kommunen, alternativ opplæringsarena og skolebytte til annen kommune. Men vi har ikke klart å finne løsninger som familien aksepterer.

Lillesand ungdomsskole

Lillesand ungdomsskole ble bevilget en halv million kroner i vinter. Pengene skal brukes til å styrke oppfølgingen av ungdomsmiljøet ved skolen.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Anmeldelse ble henlagt

Ifølge brev fra Statsforvalteren og skolen, som NRK har sett, har søstrene fått tilbud om å begynne på et par andre skoler.

Den ene skolen de fikk tilbud om var ikke aktuell fordi det blir i samme ungdomsmiljø.

– Vi synes ikke det var et godt alternativ, sier moren.

Den andre skolen var døtrene i utgangspunktet positive til, men andre faktorer har gjort det vanskelig.

I vår anmeldte hun, med hjelp av familiens advokat, 19 navngitte ungdommer for mobbing, trakassering og voldsutøvelse.

Flere av dem var ifølge moren over 15 år da hendelsene skjedde.

Nylig fikk de beskjed fra politiet om at denne er henlagt «på grunn av manglende kapasitet til å behandle saken».

– Det var veldig tøft å høre for jentene og gjorde hverdagen deres enda vanskeligere.

Ifølge moren var det dette som gjorde det for krevende å bytte til den andre skolen de fikk tilbud om.

De to søstrene prøver å ta ungdomsskolen hjemmefra. Det har de gjort i over fire måneder.

De to søstrene prøver å lese hjemme hver dag, men de synes det er vanskelig å konsentrere seg etter alt som har skjedd.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Reagerer på forskjellsbehandling

Hun reagerer også på at eldstedatteren Presilya i mars fikk påtaleunnlatelse da hun ble anmeldt for å ha offentliggjort navn på ungdommer som skal ha mobbet søstrene i sosiale medier.

Det betyr at politiet mener handlingen hennes var straffbar, men at hun ikke får noe straff.

– Da hadde politiet tydeligvis tid til å granske saken. Jeg er sjokkert over denne forskjellsbehandlingen.

NRK har vært i kontakt med Agder politidistrikt. Den ansvarlige påtalejuristen er ikke tilgjengelig for kommentar.

Fungerende seksjonsleder Jan Are Amundsen sier på generelt grunnlag at hver straffesak vurderes individuelt og konkret.