Torsdag 24.april er det Sigbjørn Sødal som kåserer. Han er professor ved institutt for økonomi ved UiA.
Hans fagfelt er samfunnsøkonomi, med vekt på internasjonal økonomi, investeringer og usikkerhet.
Alternativkostnader
Har du tenkt på hva den skjorta eller buksa som du betalte 500 kroner for i går, egentlig koster? Det som strengt tatt betyr noe, er ikke det som står på prislappen eller det du betalte, men det du gir avkall på ved å velge akkurat den skjorta eller den buksa. Det er dette økonomene kaller alternativkostnad, altså verdien av det som du kunne ha valgt isteden. Det kan jo være så mangt. Forskjellen på gode og dårlige økonomer bestemmes gjerne av om en greier å holde orden på slikt. Det er lett i teorien, men vanskelig i praksis.
En av de første dårlige økonomene jeg ble kjent med, hørte jeg om på søndagsskolen. Det var Judas, den disippelen som forrådte Jesus. Judas var kasserer for disippelflokken, men først og fremst en egoistisk privatøkonom som var ute etter å bli rik selv. Han ga seg imidlertid ut for å være en flink samfunnsøkonom. En gang kom det en ung kvinne og salvet Jesus med en luksuriøs salve. Judas mislikte dette. Han mente alternativkostnaden var for høy. "Tenk hvor mange fattige som kunne vært hjulpet i stedet for å bruke disse pengene på denne salven", sa han. Men alternativkostnaden hans var ikke dette, men at han ønsket å få pengene og dermed kunne lure unna noe før han brukte resten på de andre disiplene.
Neste gang en av oss irriterer oss over at en økonom, et bystyre eller kanskje en regjering virker gjerrig, bør vi huske på at det kan være de tenker mer fornuftig om alternativkostnader enn oss. Kanskje er det noen andre som heller bør prioriteres enn akkurat ditt sykehus eller min skole. Penger kan vi lage så mye vi vil av, men vi har ikke ubegrenset med tid, arbeidskraft og andre ressurser. Derfor er det alltid en alternativkostnad enten vi bygger skoler i stedet for sykehus, leser bøker i stedet for å se film, går på jobb i stedet for å ta fri, eller bruker penger på dagens AFP-pensjonister i stedet for å spare mer til barnebarna deres.
Hva er så alternativkostnaden for dette lille kåseriet? Det har tatt litt tid for meg og NRK å lage det og få det frem til lytterne. Der ligger det en kostnad, men den er liten. Viktigere er det at alle som hører på, bruker 2-3 minutter på det samme kåseriet. Til sammen blir det kanskje flere uker eller måneder som befolkningen på Sørlandet kunne ha brukt på noe mer fornuftig. Heldigvis sendes slike kåserier tidlig på morgenen, mens mange ligger og gnir søvnen ut av øynene, står og barberer seg eller sitter i bilen på vei til jobb. Sånt kan en holde på med samtidig som en hører på radio, så alternativkostnaden er kanskje ikke så høy likevel? Å jo, da. Det er mange radiokanaler og det finnes mange kåsører som kunne ha holdt et bedre kåseri enn dette, så det finnes alternativer. Trøsten for både deg og meg er at vi aldri får vite hva som er alternativkostnaden for akkurat dette kåseriet. Du har jo fortsatt å lytte, og nå er jeg straks ferdig. Dermed får du sannsynligvis heller aldri vite hva du gikk glipp av ved ikke å høre på noe annet.
Ha en god dag enten du skal jobbe, ha fri, eller bli frisk av en influensa eller noe mer alvorlig. Uansett hva dagen gir deg av gleder og sorger, eller skal vi si samfunnsøkonomiske inntekter og utgifter, så er alternativet mye verre, nemlig å ikke få oppleve dagen i det hele tatt.
