Hopp til innhold

Frykter at sjekkliste rammer barn som virkelig trenger hjelp

Psykologspesialist er redd for at prosjektet «Barn under radaren» som skal spres til hele landet fører til merarbeid for et allerede overarbeidet barnevern.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup ved Klinikk for krisepsykologi er kritisk til sjekklista «Barn under radaren» og mener den fører til flere bekymringsmeldinger som ikke burde vært sendt.

Foto: Per Halvorsen

– Vi trenger ikke flere skjemaer og sjekklister i helsetjenestene våre. Det å melde mye til barnevernet betyr ikke nødvendigvis at vi melder riktig, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup.

NRK fortalte nylig at sjekklista «barn under radaren» nå skal tas i bruk av 14 helseforetak over hele landet.

Sjekklista er et verktøy som helsepersonell bruker for å avdekke alvorlig omsorgssvikt og vold mot barn.

Den har ført til at antallet bekymringsmeldinger som sendes fra Sørlandet sykehus til barnevernet har økt mer enn ti ganger siden 2019.

Les også Sjekkliste hjelper barn som har det vanskelig hjemme – spres til hele landet

Ambulansearbeider Charlotte Gresaker og akuttsykepleier Helene Heldal Tveit.

– Går utover de som trenger hjelp

Djup jobber ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen og har også erfaring som barnefaglig sakkyndig i barnevernssaker. Hun er en av flere som er kritiske til at sjekklista nå skal spres til flere helseforetak.

Psykologspesialisten mener den er en overforenkling av en veldig komplisert virkelighet. Hun mener også at barnevernstjenesten blir involvert altfor ofte.

– Barnevernstjenesten, som allerede er i knestående, blir enda mer presset fordi de håndterer så mange meldinger som ikke skulle vært sendt. Det går utover de som virkelig trenger hjelp og er i risiko, sier Djup.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i 2022 sendt nesten 50.000 meldinger til barnevernet her til lands.

Djup understreker at man selvsagt skal melde til barnevernet dersom man har grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt.

Hun er likevel bekymret for at helsepersonell ikke har god nok juridisk forståelse for når taushetsplikten skal settes til side.

– Jeg håper man i alle fall bedrer lovforståelsen og ser på mulige negative slagsider av tiltak man setter inn nå som denne sjekklista skal spres.

Les også Fem grep for å få det psykt mye bedre

Som mange andre har Paulius Kanarskas hatt vansekligere perioder. 
- Det verste som kan skje er å sitte fast i de samme rutinene. Jeg pleier å utfordre meg selv til å gå utenfor komfortsonen min, prate med folk og gjøre noe nytt, sier han.

Viktig med samtykke

Overlege ved barneavdelingen i Kristiansand Unni Mette Köpp har vært initiativtaker og prosjektleder for «Barn under radaren».

Hun forteller at de har hatt et tett samarbeid med barnevernet hele veien.

– Målet vårt er at vi skal sende riktige meldinger. Intensjonen med sjekklista er at den skal hjelpe helsepersonell med å kartlegge situasjonen og ta de riktige vurderingene av om en melding skal sendes eller ikke, sier Köpp.

Overlegen understreker at de er opptatt av å komme i dialog og helst få samtykke av foreldrene til å sende en bekymringsmelding.

Unni Mette Köpp, overlege på barneavdelingen ved Sørlandet sykehus.

Overlege Unni Mette Köpp ved Sørlandet sykehus presiserer at de kun bruker sjekklista der de vet det er økt risiko for at et barn lever i alvorlig omsorgssvikt.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Henlegger få saker

I fjor sendte Sørlandet sykehus rundt 250 bekymringsmeldinger til barnevernet.

– Av de 250 meldingene ble de fleste sendt videre. Kun 50 av dem ble henlagt, sier barnevernsleder i Kristiansand Monica Brunner.

Brunner forteller at de før prosjektet «Barn under radaren» startet fikk rundt 20 meldinger i året fra sykehuset.

Hun mener det er viktig for de ansatte ved sykehuset og ha oversikt over hvilke saker og hendelser som skal meldes til dem.

– Har du inntrykk av at de ansatte får god nok opplæring i i forhold til når de har taushetsplikt og ikke?

– Ja, stort sett tror jeg de aller fleste har god kunnskap om dette.

Monica Brunner, barnevernssjef i Kristiansand.

Barnevernssjef i Kristiansand Monica Brunner mener «Barn under radaren» er et viktig prosjekt.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Frykter flere lovbrudd

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune er også kritisk til at «Barn under radaren» nå spres til hele landet.

Hun mener ansatte i velferdssektoren sender altfor mange bekymringsmeldinger til barnevernet i strid med både norsk lov og menneskerettigheter, og at det ofte fører galt av sted.

– Dette må det tas tak i før det sendes ut enda flere oppfordringer om å melde, sier Thune.

Juristen mener at man ikke kan løse en families utfordring ved å fylle ut et skjema.

Gro Hillestad Thune

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune mener ansatte i velferdsstaten må få mer kunnskap om hvilket ansvar de har for å etterleve menneskerettighetene i jobben sin.

Foto: Ellen Omland / NRK

Thune jobbet tidligere som dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hun frykter at sjekklista vil føre til enda flere lovbrudd.

Overlege Köpp sier sjekklista skal bidra til at helsepersonell får en bedre juridisk forståelse av om kriteriene i opplysningsplikten er til stede eller ikke.

BarnsBeste jobber nå med å utvikle mer kompetanse for helsepersonell. Det er noe vi ser at det er behov for. Vi er ikke i mål med det arbeidet.

Hei!

Tenkte du på noe spesielt da du leste denne saken eller har tips til noe annet jeg bør skrive om? 

Send meg gjerne en e-post! 

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,61 kr
Dyrest kl. 07 3,12 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %