Politiet vurderer tiltak: – Politikere er rådet til å ikke gå alene på kvelden

Debattklimaet i Kristiansand er av en slik art at politiet vurderer tiltak. Andreas Landmark (24) er glad han ikke lenger er fersk politiker.

Andreas Landmark, gruppeleder SV i Kristiansand bystyre.

Andreas Landmark (SV) har allerede vært medlem i bystyret i Kristiansand i seks år. Det er han glad for.

Foto: Sigve Mathisen

– I mange tilfeller har hetsen gått altfor langt. Jeg vet om politikere her i byen som er redde for sin egen sikkerhet, sier Andreas Landmark (SV).

24-åringen er gruppeleder i bystyret i Kristiansand, hvor han kom inn i 2015. Siden da har debattklimaet hardnet.

Trusler, sjikanering og hatytringer har blitt hverdagskost i sørlandsbyen. Sjikaneringen gjøres både av folk innad i bystyret og folk flest i kommentarfeltet.

Mye av forklaringen ligger i lokalvalget for to år siden da frontene var steile. Her kan du lese mer om hva som skjedde i valget.

Nå har det gått så langt at politiet vurderer å sette inn tiltak.

– Det er allmenn kjent gjennom media at det har vært utfordringer med debattklimaet i Kristiansand, sier Grete Pedersen, leder for forebyggende seksjon ved Kristiansand politistasjon.

Hun er også én av to politikontakter for politikerne under valget.

Kunstsiloen i Kristiansand

Byggingen av Kunstsilo preget valgkampen i Kristiansand for to år siden. Frontene var steile og debatten hard. Siloen skal stå ferdig om to år.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto

Sprer usannheter

Temaet ble aktualisert på et møte mellom lokalpolitikere, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Agder politidistrikt sist uke.

Det var Fædrelandsvennen som omtalte saken først.

Møtet handlet om sikkerhet og trusselbildet før stortingsvalget.

Mira Svartnes Thorsen (MDG) tok opp problematikken rundt debattklimaet i Kristiansand.

Hun mener politiet og PST må ta mer ansvar.

– Alle løgnene og halvsannhetene er en trussel mot demokratiet. De undergraver også tilliten til institusjonene våre, sier Thorsen.

Hun håper politiet vil ta tak i saken før sommerferien.

Pedersen hos politiet sier et av tiltakene de vurderer er forebyggende samtaler.

Da med dem som sprer straffbare trusler og hatefulle ytringer.

Hun sier slike samtaler kan være effektive.

– Målet er å avdekke hva den som kommer med trusler legger i truslene. Hva vil personen oppnå? Hvor farlig er du? Kan meningene fås fram på en annen måte?

Pedersen oppfordrer politikere som utsettes for straffbare handlinger til å anmelde.

Hvis de er i tvil om det de har opplevd er straffbart, kan de ta kontakt med politikontaktene for å drøfte saken.

Grete Pedersen

Grete Pedersen i politiet mener ikke det er utrygt for politikere å bevege seg rundt omkring i Kristiansand sentrum.

Foto: Svein Sundsdl / NRK

Kaller partikollega «klovn»

Mye av diskusjonen har sitt utspring i Facebook-siden Sørlandsnyhetene. En side med over 20.000 følgere.

Her har personer, også folk i bystyret, spredt hets om både politikere og ansatte i administrasjonen.

I februar i år stemte et flertall i bystyret for at bystyremedlem Nils Nilsen (Dem) har brutt kommunens etiske regelverk.

Dette etter at han i et innlegg på egen Facebook side og Sørlandsnyhetene (hvor han er administrator) beskyldte navngitte ansatte i kommunen for å være korrupte.

Senest torsdag sist uke la han ut dette innlegget på Sørlandsnyhetene der han kaller en politikerkollega for «klovn».

Skjermdump Sørlandsnyhetene

Dette innlegget ble lagt ut på Sørlandsnyhetene torsdag.

Foto: Skjermdump Facebook

Har selv benyttet PST

Nils Nilsen sier at han la ut innlegget fordi ordfører Jan Oddvar Skisland for noen måneder siden karakteriserte bystyret som «et sirkus».

– Jeg har tatt hans definisjon av ordet og kaller bystyret for «Sirkus Skisland».

Tenker du at slike innlegg bidrar til en konstruktiv debatt?

– Jeg ville selvsagt aldri funnet på å titulere ordføreren som «Ærede klovn» i bystyret, sier Nilsen.

Han presiserer at han skiller mellom rollen som bystyremedlem og skribent på Sørlandsnyhetene.

Hva mener du om at politiet vurderer tiltak på grunn av det harde debattklimaet i byen?

– Det er kjempefint. Jeg har selv benyttet meg av tilbudet PST har for folkevalgte. Det skjedde da jeg ble utsatt for trusler én uke før valget i 2019.

Ifølge Nils Nilsen måtte politiet da rykke ut til en som framsatte alvorlige trusler mot han og hans familie.

Nils Nilsen

Nils Nilsen (Dem) mener det er møteledelsen som fører til at det blir «sirkus» i bystyret i Kristiansand.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Ikke gå alene om kvelden

Sist uke ble en av de yngste i bystyret, Mona Dia (Ap), ifølge andre politikere bedt om å «skamme seg» av en eldre, mannlig politiker.

Uttalelsen skal ha falt etter at Dia «stemte feil» i et vedtak. Hendelsen har blitt heftig debattert.

Kenneth Mørk (Ap) delte en post om dette på Facebook. Der skrev han blant annet: «.. Unge jenter skal ikke bli halvtrakassert av sinte, eldre menn uten folkeskikk, og særlig ikke av folkevalgte..»

På møtet tidligere denne uka sa juristen fra PST at hun kjenner til problematikken med debattklimaet.

– Vi skal ta det med oss videre. Men kanskje ikke bruke veldig mye mer tid på dette her, men ta det i mindre fora, sa hun til Fædrelandsvennen.

SV-politiker Andreas Landmark er enig i at politiet må sterkere på banen.

– De må sørge for at sikkerheten er ivaretatt. Politikere skal vite at de er trygge når de velger å uttale seg.

Landmark vet om kollegaer som har fått beskjed om å ta sine forholdsregler.

– Enkelte er rådet av politiet til å ikke gå alene på kveldstid. Slik kan vi ikke ha det, sier han.

24-åringen er glad han har seks år bak seg som bystyremedlem.

Han tror det er tøft for de nye, unge som er i bystyret inneværende periode.

– Jeg møtte voksne folk som tok meg godt imot. Nå går enkelte av de eldre medlemmene ut mot de nye. Det tas ikke hensyn til at folk er ferske.

Andreas Landmark (SV).

Andreas Landmark frykter det tøffe debattklimaet vil gjøre det vanskelig å rekruttere unge folk til politikken.

Foto: Sigve Mathisen

Ordføreren: – Det er ille

Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) vet at enkelte politikere har vært i dialog med politiet.

– Det er ille. Jeg er glad for at politiet nå vil ha ekstra fokus på dette.

Ordføreren mener et tiltak kan være å invitere de som står bak hatefylle ytringer og hets til en bekymringssamtale.

Han tror det er en god måte å få i gang en dialog tidlig.

På møtet ble politikerne oppfordret av politiet til å anmelde. Mira Svartnes Thorsen ga da uttrykk for at terskelen for å gjøre det er høy for mange.

Skisland synes det er synd hvis kollegaene hans lar være å anmelde. Han mener det er viktig for oppfølging.

– En del av disse sakene har tidligere blitt henlagt, men nå har politiet gitt signaler om at de skal gå inn og se på det.

Jan Oddvar Skisland

Ordfører Jan Oddvard Skisland (Ap) er glad for at politiet nå vil ha mer fokus på hatytringer både blant folkevalgte og folk flest.

Foto: Svein Sundsdal

Brenne i helvete

Gruppeleder Renate Hægeland (H) har selv opplevd hatefulle ytringer og hets. Både på tekstmeldinger, via telefon og i sosiale medier.

– Vi kan ikke ha det sånn at hver eneste debatt begynner med å kalle folk de verste ting og ber de brenne i helvete.

Hægeland er også bekymret for andre effekter.

Tør folk å ytre meningene sine? Hva har det å si for rekrutteringen?

– Det tøffe debattklimaet er med på å prege folks interesse og ønske om å delta i debattene.

Renate Hægeland

Renate Hægeland (H) har selv opplevd usannheter og hatefulle ytringer. Hun mener det får store ringvirkninger som ikke de som ytrer seg tenker på.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Tåler en ekstra støyt

Stian Storbukås (Frp) sier han tar avstand fra hets av folkevalgte.

Han mener likevel det aldri kan være en politikers oppgave å fortelle politiet hvordan de skal gjøre jobben sin.

– Jeg tenker de må få arbeide i ro og mak. Hver enkelt politiker får vurdere sin egen situasjon. Føler de at noen har gått over streken må de politianmelde det.

Selv hever han seg lett over det han kaller «lavmål-retorikk» på Facebook.

– Vi i Frp er vant til å tåle en ekstra støyt. Det viktigste er å selv framstå som et godt eksempel.