Oterunger født i Dyreparken for første gang

Hopp til innhold

– Det er veldig gøy at det allerede nå er kommet unger, sier biolog i Dyreparken Helene Axelsen.

Parken åpnet i fjor sommer et nytt, stort oteranlegg. Da hadde de to unge hannotere, som var brakt dit for å hindre at de måtte avlives.

Moren deres ble påkjørt.

Så kom en hunnoter fra dyreparken Gaia Zoo i Nederland, og i sommer oppstod det søt musikk mellom henne og en av brødrene.

Det resulterte i to oterunger, som nå så vidt har begynt å åpne øynene og å få tenner.

Drektighetsperioden for oter varer i 61–65 døgn.

– Gode og runde

Veterinær i Dyreparken Rolf-Arne Ølberg, forteller at de vil la mor og unger være mest mulig i fred, men at de har tatt en sjekk for å forsikre seg om at alt er bra med de små.

– De er gode og runde. Det er tydelig at de drikker melk.

Ølberg forteller at moren skjuler ungene godt. Han venter at de om noen uker kommer ut av hiet og krabber mer rundt.

– De blir mer og mer aktive dess eldre de blir. Når de er rundt to måneder gamle tar de seg nok en svømmetur, sier han.

Verdifulle gener

Den europeiske oteren har status som nær truet på den internasjonale rødlista for truede arter (IUCN), men er ikke lenger truet i Norge fordi bestanden har tatt seg opp.

Oterne i Dyreparken er en del av et bevaringsprogram, som har som mål å ha en sunn bestand av europeisk oter som en reserve for fremtiden.

Fakta om oter

Oter, også kalt europeisk oter eller fiskeoter, er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien i slekten Lutra. Semi-akvatisk vil si at den lever delvis i vann og delvis på land.
Oteren er godt tilpasset et liv i vannet: Den har en langstrakt og strømlinjeformet kropp, en tykk, vannavstøtende og isolerende pels og svømmehud mellom tærne.
Oteren er en utmerket svømmer og kan svømme flere hundre meter under vann uten å trekke pusten. Den kan holde pusten i opptil fem minutter, selv om det vanligste er dykk mellom 30 sekunder og et minutt. Når den jakter, kan den dykke ned flere meter.
Oteren har en lengde på mellom 50 og 95 cm og vekt på mellom 1 og 15 kilo.
Siden både ører, øyne og nese omtrent er plassert på linje, kan oteren både høre, se og lukte alt som foregår over vannoverflaten, samtidig som den skjuler resten av kroppen under vann.
Oteren blir kjønnsmoden når den er rundt tre år gammel. Det er ingen bestemt paringstid, så hunnene kan blir drektige når som helst på året. Drektighetsperioden varer i 61-65 døgn og det fødes i gjennomsnitt to unger i hvert kull. Hunnen er alene om å oppdra ungene.
Ungene fødes i godt bortgjemte og usjenerte hi. Ved fødselen er de blinde og har en sølvgrå pels.
Selv om oterens matvaner avhenger av leveområde, er det som regel fisk som står øverst på menyen, etterfulgt av krabbe, kreps og frosk. Den kan også spise fugl og smågnagere.

Kilde: wwf.no

At oterfar er født i naturen er veldig gunstig med tanke på genene.

– Det er nye, friske gener som hjelper godt til i bestanden som er i dyreparkene, sier Ølberg.

De prøver å unngå at det blir innavl på oterne. Det er viktig for at de skal være sunne over tid.

– Er de for mye i slekt er det større sjanse for at de får helseproblemer. Sånn sett har disse brødrene verdifulle gener.

Vet ikke kjønn ennå

Hvilket kjønn de nyfødte oterungene har, er enda ikke klart.

– Etter første kikk trodde jeg vi hadde fått to hanner, men nå holder jeg en knapp på to hunner. Enn så lenge har vi notert det ned med et spørsmålstegn, sier veterinæren.