Tirsdag fyker strømprisen i Sør-Norge opp i 6,32 kroner per kWt, uten nettleie og avgifter.
– Det preger jo livet ditt, sier Karin Karlson.
Noe strøm må man ha hver dag, men mange legger nå om sitt daglige strømforbruk. Deriblant Karin.
Hun har sluttet å bruke varmepumpa, og følger med på når strømmen er billigst.
– Vi har tilgang til ved, og bruker gassovn. Når jeg vasker klær ser jeg på strøm-appen når det er billigst.
Vanskelig før jul
Gradestokken har sneket seg under null grader mange steder i landet, og strømprisene vil ikke synke med det første.
– Det er helt vilt at det skal være sånn. For meg går det greit, men for mange må det jo være et kjempeproblem og tenke frem mot jul og strømregningen i januar, sier Karin.
Mellom klokken 17.00 og 18.00 topper strømprisen i Sør-Norge seg tirsdag.
Montel Energy har regnet ut for NRK at en husstand med årsforbruk på 20.000 kWh i Sør-Norge, bruker om lag 140 kroner på strøm i løpet av hele dagen i morgen.
Harald Solfjeld synes det er vanskelig å følge med på endringene i strømprisen.
– Det varierer så voldsomt og det er vanskelig å finne ut når det er lavest, og når man burde bruke strøm.
Solfjeld tenker over strømbruken på mange andre måter.
– Jeg lader for eksempel bilen om natten. Jeg følger mye med og er aktiv i Røde Kors hvor jeg jobber med flyktninger. Jeg tenker mye på hva som skjer, forteller han.
Høyest i middagstid
Vi spurte førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Tore Sandnes Vehus, om å hjelpe oss med et regnestykke.
Han underviser i fornybar energi ved campus i Grimstad, og har beregnet hvor mye middagen vil koste med dagens strømpriser.
Overslagene viser at en gryterett til en familie på fire, vil komme på 3 kroner.
– Angående strømstøtte, så er det jo avhengig av snittpris. Så dersom en går ut fra at snittprisen er 3 kroner kWh, så dekker staten 90 prosent av det som er over 0,7 kroner kWh i desember.
Vi spurte også hvor mye juleribba ville kostet å lage, om du skulle lagd den i dag.
– Her er det jo et mangfold av måter å gjøre det på, sier Vehus.
Selv lager han ribba med 60 minutters damping, og en og en halv time med steking på 200 grader i ovnen.
Med utgangspunkt i hvordan Vehus selv steker ribba og en pris før strømstøtte, vil julemiddagen kostet 25 kroner å lage per kWh, i det dyreste tidsrommet.
Økt forbruk, knapphet på strøm
I morgen settes det prisrekord for andre dag på rad i Nord-Norge. Også Midt-Norge noterer pristopper.
Men strømmen er fortsatt dyrest i sør.
– I enkelttimer kan prisen her hjemme bli på 15–17 kroner per kWh, men det blir helt kortvarig, sier redaktør i Montel Energy, Gert Ove Mollestad.
Hytteprisen uten strømstøtte blir betydelig høyere. Det er estimert til rundt 440 kroner gjennom hele døgnet.
Det er flere grunner til at strømprisen holder seg høy:
- Det er kaldt i Norge og Europa, og det fortsetter i dagene framover.
- Forbruket øker samtidig som det er knapphet på strøm.
- Det blåser lite og produksjonen fra vindkraft blir lav.
- Svensk kjernekraft har store problemer.
Etter strømstøtte betaler en husholding i Oslo med 20.000 kWh i årlig bruk, 1,96 kroner kWh, ifølge en beregning Montel Energy har gjort for NRK.
Fortsetter å stige
Selv om det er dyrt her hjemme, er det ingenting mot for eksempel Storbritannia. Der ligger strømprisen an til å bli 20 kroner kWh klokken 18.00.
Dette er den høyeste strømprisen i landet i moderne tid.
Været skal forbli kaldt over hele øya i dagene framover, med kuldegrader og snø i de nordlige delene av landet neste uke.
Høye priser i Europa betyr at strøm eksporteres i store mengder fra Norge, og det er full flyt i kabelen mot England.
Ikke rasjonering
Vi slipper rasjonering til vinteren selv om det blir kaldt, sier NVE i en analyse i dag. Men det blir fortsatt et høyt prisnivå framover, konkluderer de.
Takket være nedbør og lav produksjon, økte fyllingsgraden i magasinene i høst.
– Situasjonen er langt bedre enn på samme tid i fjor, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Samtidig kommer Lund med formaning til vannkraftprodusentene.
– Det er fortsatt en utfordrende energi- og sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Også neste vinter kan bli krevende. Det bør kraftprodusentene ta hensyn til gjennom denne vinteren. Vi bør ikke gå ut av denne vinteren med for lav fyllingsgrad, sier Lund.