– Vi har tenkt å plasserte en vindmølle på gressplenen her, sier Øyvind Svendsen.
Han er daglig leder for matvareprodusenten Gorines, som nå legger planer for én vindmølle rett utenfor kontorbygget i Lillesand i Agder.
– Målet er at vi skal bli 100 prosent selvforsynt med energi i produksjonen, sier Svendsen.
At vindmølla vil bli godt synlig fra kontoret, har han ingen ting imot. Han er heller ikke bekymret for lyden den vil lage.
– Med støyen som kommer fra E18, vil du nesten ikke høre den. Sånn sett vil den ikke være til sjenanse for noen.
Bedriften sender hvert år ut matvarer for rundt 130 millioner kroner fra sin egen fabrikk. Energibehovet er stort, og nå vil de satse på nærvind i det etablerte næringsområdet.
Tror på mange små og store nærvind-parker
NVE, som gir ut vindkonsesjoner i Norge, tror det vil dukke opp mange små og mellomstore nærvindparker de neste årene.
– Vi ser at det er mye som rører seg i distriktene rundt dette. Det er mange som ønsker slike prosjekter, sier rådgiver i NVE Erlend Bjerkestrand.
Han tror noe av grunnen er kritikken som har kommet mot å bygge vindkraft i urørt natur.
– Mange har pekt på at det er ønskelig å samle inngrep og kraftproduksjon der det allerede er et industriområde. Det har nok ført til at mange har sett etter slike områder, sier Bjerkestrand.
Også på næringsområdet på Kjærlingland i Lillesand legges det planer for et energianlegg med to mellomstore vindmøller.
Det er eiendomsutvikleren JBU og energiselskapet Greenstat Energy som står bak.
– Vi planlegger et energianlegg mellom næringsaktivitetene. Det blir vind, sol og produksjon av hydrogen i et felles energisystem, sier daglig leder i Greenstat Energy Torstein Thorsen.
Dersom kommunen og NVE godkjenner planene, kan det bli produsert vindkraft og hydrogen på Kjærlingland om to til tre år.
Glad de satset
Bedriften Gorines begynte å satse på fornybar energi i 2016.
Bakgrunnen var tanken om at fornybar energi var framtida og et ønske om å være en framtidsrettet bedrift.
Nå har de 6000 kvadratmeter med solceller på taket.
– Det er tilpasset sånn at vi får hentet mest mulig effekt av det selv, sier medeier i Gorines Daniel Svendsen.
Sett i ettertid, er de glade for at de satset.
– «Timingen» har vært god, selv om vi også merker strømkrisen veldig godt. Uten tiltakene vi har gjort kunne det vært så mye verre, sier Svendsen.
Tiltakene med flere teknologier som er slått sammen i én løsning, har redusert deres energibehov med over 50 prosent.
– Slår positivt ut på bedriftsøkonomien
Gorines har fått 10,5 millioner kroner i støtte fra Enova. Selv har de brukt 26 millioner.
– Selv om det er en del merinvesteringer, slår det positivt ut på bedriftsøkonomien, sier Svendsen.
Nå er håpet at en vindmølle kan bidra til forutsigbarhet med tanke på hva «kilowatten» kan koste dem i framtida.
– Det meste av døgnet vil vi være selvforsynt og noen ganger vil vi også kunne dele strøm til andre på industriområdet her.
Seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova sier Gorines har gjort veldig mye riktig når de først skulle bygge ny fabrikk.
– De har tatt i bruk de mest innovative løsningene for å redusere energibehovet. I tillegg tenker de litt ut over sin egen bedrift når det gjelder å kunne dele energi med nabobedriften. Jeg tror vi trenger flere slike løsninger i Norge i framtida, sier han.