Krigsheltinne inspirerte rolle i storfilm: – Ærefullt

– Jeg er sikker på at mamma ville vært veldig stolt over å ha vært en av modellene for filmen. Det er ærefullt, sier Fern Sunde Sletten.

Hun er oppkalt etter sin mor Fern Sunde som i løpet av 2. verdenskrig seilte 78 turer over Atlanterhavet som telegrafist.

Farsundkvinnen mottok, som første kvinne noensinne, krigsmedaljen for sin innsats under 2. verdenskrig.

I storfilmen «Konvoi» som hadde premiere på kino 1. juledag, har hun vært en viktig inspirator for rollefiguren Ragnhild (Heidi Ruud Ellingsen). I filmen spiller hun telegrafist.

– Jeg er veldig kry og stolt av henne, men selv var hun en beskjeden dame som ikke ville ha så mye oppstuss om den jobben hun gjorde under krigen, sier datteren.

Andre sentrale roller i filmen spilles av Tobias Santelmann og Anders Baasmo.

Flygere som gråt

«Konvoi» er inspirert av virkelige hendelser knyttet Murmansk-konvoiene hvor norske handelsskip og norske sjømenn fraktet krigsmateriell i Nordishavet under 2. verdenskrig.

Sunde forteller at moren jobbet om bord på lasteskipet MS «Mosdale». Her møtte hun han som senere skulle bli ektemannen hennes.

De to gifta seg og flytta sammen etter ett år om bord.

Fern tror dette ble en stor styrke for å bearbeide traumatiske hendelser de opplevde de var på sjøen.

Moren fortalte sjelden om opplevelser under krigen. Datteren husker at det likevel av og til kom fram bruddstykker:

– Hun fortalte blant annet om unge flyoffiserer som var med om bord og var redde og gråt fordi de kanskje visste at de sto overfor sin siste tur, sier Fern.

Hun er glad for at det lages filmer om krigsseilerne, og mener forfatter Jon Michelet har gjort en kjempejobb med bøkene sin om temaet.

– Jeg synes det er kjempeviktig at den historien får fortsette å leve, og at ungdom også kan lære hva som skjedde under krigen. Det er tross alt ikke så lenge siden.

Jakter flere historier

Arkivet freds – og menneskerettighetssenter i Kristiansand og produsentene av «Konvoi» er nå på jakt etter ukjent krigsseilerhistorie.

Bjørn Tore Rosendahl leder Norsk senter for krigsseilerhistorie. De har vært konsulenter for «Konvoi» slik de også var på «Krigsseileren» som kom i fjor.

Rosendahl forteller at de etterlyser dagbøker, brev og bilder fra den tiden.

– Vi er redd for at det går tapt om vi ikke får det snart. Vi vet at mange rydder opp etter andre og ikke tenker på at brev og bilder fra den tiden er verdifullt for ettertiden, sier Rosendahl.

Han forteller at de har kommet langt i arbeidet med å registrere hvem som seilte på hvilke skip og hvor de seilte.

Det de vet mindre om er hva krigsseilerne tenkte, følte og opplevde under og etter krigen.

– Hva forteller den dokumentasjonen dere allerede har?

– Det som går mest igjen er savnet etter familien og usikkerheten de levde i. De visste ikke når de kom hjem, om de kom hjem og hvordan det gikk med dem hjemme.