– Vi skulle ønske vi ikke var her, men sånn er det, sier tidligere skihopper Anders Jacobsen til NRK under rettssakens første dag.
Årsaken til striden er salget av et padelsenter i Hønefoss som Jacobsen eide sammen med Just Padel Group (JPG) frem til høsten 2021.
På det tidspunktet var morselskapet JPG eid av de tidligere fotballprofilene Jesper Mathisen og Ole Martin Årst, samt to forretningsmenn.
Jacobsen mener de fikk han til å skrive under på en ny aksjonæravtale med mersalgsplikt. De skal samtidig ha holdt skjult en pågående salgsprosess med svenske We Are Padel (WAP).
JPG ble senere solgt til det svenske selskapet for 84 millioner kroner. Men Jacobsen og andre lokale sentereiere skal kun ha fått opplyst en salgspris på 45,5 millioner kroner.
– Det har ikke vært spilt med åpne kort her. Da har vi havnet her, og det synes jeg er kjedelig, sier Jacobsen.
Hevder å ha fått for lite
I dag startet rettssaken i Agder tingrett, der Jacobsen hevder at han fikk over 3 millioner kroner for lite for aksjene da padelsenteret ble solgt.
– Jeg skulle ønske vi kunne funnet ut av dette på en annen måte, ved dialog tidligere, sier Jacobsen.
Han har tidligere fortalt NRK at han føler seg ført bak lyset av det han trodde var venner og samarbeidspartnere.
– Jeg føler meg lurt av det jeg trodde var mine venner, og at de har behandlet meg stygt. For meg handler dette mer om prinsipper og rettferdighet, enn det handler om penger.
– Dundrende uenig
Mathisen har avvist at de fire tidligere eierne hadde gjort noe galt.
– Vi er dundrende uenig i det Jacobsen hevder, og ser frem til å vitne i saken mellom Just Padel Group og Jacobsen i mars, sa Mathisen til VG.
Mathisen er i dag kjent som fotballekspert på TV 2.
Ingen av fotballprofilene, eller de to lokale forretningsmennene i JPG, har etter gjentatte forsøk ønsket å la seg intervjue av NRK.
Rettssaken vil gå over tre dager. Mathisen og Årst skal etter planen vitne i saken på onsdag.
– Det mest interessante skjer i morgen når de tidligere aksjonærene skal avgi sin vitneforklaring om hva som lå til grunn for salget, sier advokat for Jacobsens holdingselskap, Jan Magne Isaksen.
Han vil ikke spå i hvor god sak han tror de har, men mener at når Jacobsen har valgt å gå til dette skrittet mener de at det har blitt begått en urett.
Avviser Jacobsens krav
JPGs advokat Yngve Andersen i Wigemyr ønsker ikke kommentere saken i retten, og viser til sitt sluttinnlegg.
Der avviser han at Jacobsen har krav på mer penger for aksjene.
Han skriver at Jacobsen «tvert imot» har mottatt en «svært høy» salgssum for sin aksjepost.
– Selskapet burde være svært fornøyd med at man solgte aksjene mens Padelmarkedet fortsatt var på topp i Norge, skriver Andersen.
– Tilbakeholdt opplysninger om dokumentbevis
Samtidig som partene har forberedt seg på rettssak, har det løpt en parallell rettsprosess.
Den har gått i både tingretten og lagmannsretten om hvilke dokumenter, e-poster og meldinger fra Mathisen og de andre tidligere eierne som JPG er nødt til å dele med Jacobsen.
Selskapet og de nye svenske eierne er uenige i at de er nødt til å dele meldingene.
Videre sier de at de ikke hadde tilgang til gamle e-postkontoer og tidligere utgaver av aksjesalgsavtalen som ble inngått med de svenske eierne.
Dette ble avvist av både Agder tingrett og lagmannsretten.
JPG har anket avgjørelsen til Høyesterett.
– Ønsket hemmelighold
Både e-poster og meldinger mellom partene blir sentralt i rettssaken, siden man er svært uenige om hvordan salgsavtalen skal forstås.
Jacobsen hevder saken handler om å oppfylle avtalen som opprinnelig ble inngått om lik pris for aksjene ved et eventuelt salg av padelsenteret i Hønefoss.
Prisen for alle aksjene i JPG og padelsentrene endte på 84 millioner kroner. Jacobsen hevder at denne avtalen ble endret dagen før signering.
Mathisen og de andre tidligere eierne skal ha ønsket at 38,5 millioner kroner skulle gå direkte til dem for «varemerke, strukturkapital samt signerte, men ennå ikke operative baner» i JPG.
Hverken salgsprosessen, kjøpesummen eller oppdelingen skal ha blitt delt med de lokale eierne av padelsentrene i avtalen med svenskene.
Ifølge Jacobsen ble de senere fortalt at det var svenskene som ønsket hemmelighold.
Jacobsens advokat, Jan Magne Isaksen, fremla tirsdag det som skal være bevis for at det tvert imot skal være Mathisen og de andre eierne av JPG som ønsket å holde dette skjult.
Kan utløse skatteplikt
Søksmålet fra Anders Jacobsen trenger ikke være det eneste som skaper hodepine for de tidligere eierne av JPG.
Lørdag kunne NRK avsløre at det som etter hvert ble kommunisert til Jacobsen om salget til svenskene kan utløse en enorm skatteregning.
Jacobsen skal nemlig ha mottatt en e-post der man argumenterte for at det hemmeligholdte beløpet, som Jacobsen i etterkant fant ut var 38,5 millioner kroner, var for ekspansjonsplanene til JPG, og at de tidligere eierne forpliktet seg til:
«... å jobbe med dette en ganske lang tid fremover. De får da vår kompetanse, vår erfaring, track record og medieflate / verdi, samt konsernets ledende markedsposisjon.»
I utgangspunktet er aksjesalg nemlig skattefritt for aksjeselskaper etter den såkalte fritaksmetoden, forklarte skatterettsprofessor Arve Aage Skaar ved UiO til NRK.
Dermed skal Mathisen, Årst og de to andre tidligere eierne av JPG som utgangspunkt ikke skatte av transaksjonen, siden de eide aksjene gjennom private investeringsselskap.
Men når salgsprisen er for mer enn selskapets «eiendeler» blir situasjonen en annen, ifølge professoren.
Han sier spørsmålet har vært oppe i Høyesterett flere ganger, og rettspraksis er klar på området:
– Vederlaget for arbeidsinnsats knyttet til et aksjesalg er skattepliktig som arbeidsinntekt etter skatteloven, sier Skaar.
På den delen av de 38,5 millionene som ikke kan knyttes til selve verdien på aksjene vil skattesatsen bli svært høy, forklarte førsteamanuensis Tormod Torvanger ved Norges Handelshøyskole:
– Da oppstår det både skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og normalt også trinnskatt på den selgende aksjonærs hånd, til sammen 47,4 prosent. Til sammenligning er selskaper som selger aksjer normalt helt fritatt for skatt, skriver Torvanger i en e-post til NRK.