Fotballprofiler kan få saftig skattesmell

Tirsdag møter tidligere skihopper Anders Jacobsen det svenskeide padelselskapet Just Padel Group (JPG) i Agder tingrett.

Årsaken til striden er salget av et padelsenter som den tidligere skihopperen eide sammen med JPG i Hønefoss frem til høsten 2021.

På det tidspunktet var JPG eid av de tidligere fotballprofilene Jesper Mathisen og Ole Martin Årst, samt to forretningsmenn

Mathisen er i dag kjent som fotballekspert på TV 2.

Jacobsen mener fotballprofilene fikk han til å skrive under på en ny aksjonæravtale med medsalgsplikt, samtidig som de bevisst holdt skjult en pågående salgsprosess med svenske We Are Padel.

– Fikk 3 millioner for lite

JPG ble senere solgt til det svenske selskapet for 84 millioner kroner. Men skihopperen og andre lokale sentereiere skal kun ha fått opplyst en salgspris på 45,5 millioner kroner.

Jacobsen hevder derfor at han fikk over 3 millioner kroner for lite for aksjene da padelsenteret ble solgt.

Mathisen avviste at de fire tidligere eierne hadde gjort noe galt, når søksmålet først ble kjent i november i fjor:

– Vi er dundrende uenig i det Anders Jacobsen hevder, og ser frem til å vitne i saken mellom Just Padel Group og Jacobsen i mars, sa Mathisen til VG.

Det har etter gjentatte forsøk ikke lykkes NRK å få en kommentar fra Mathisen, Årst eller en av de to forretningsmennene til denne saken.

Krevde betaling for fremtidig arbeid

NRK har nå undersøkt nærmere kommunikasjonen mellom de tidligere eierne av JPG og Anders Jacobsen i etterkant av salget til svenskene, slik den fremgår av sluttinnleggene til partene.

En forutsetning for salget var at svenskene ønsket full kontroll i JPG og sentrene padelselskapet hadde mindre aksjeposter i. Det var derfor et vilkår for salget at JPG fikk kontroll på aksjene i selskapene som drev padelbanene, deriblant padelsenteret som Anders Jacobsen var største eier av i Hønefoss.

Prisen for alle aksjene i JPG og padelsentrene de var deleier i endte på 84 millioner kroner etter en forhandling mellom partene.

Hverken forhandlingene med svenskene, salgsprisen eller forutsetningene for salget skal ha blitt delt med de lokale eierne av padelsentrene mens prosessen pågikk.

De lokale eierne skal senere i møter ha fått opplyst at salgsprisen var 45,5 millioner kroner.

Restsummen på 38,5 millioner kroner skal først ha blitt hemmeligholdt etter ønske fra Jesper Mathisen og de andre eierne av JPG, ifølge sluttinnlegget som Jacobsens advokat Jan Magne Isaksen i CMS Kluge har innsendt til Agder tingrett.

Senere skal Jacobsen ha fått en e-post fra en av de lokale forretningsmennene der de hevdet at det hemmeligholdte beløpet, som Jacobsen i etterkant fant ut var 38,5 millioner kroner, var for ekspansjonsplanene til JPG, og at de forpliktet seg til:

« ... å jobbe med dette en ganske lang tid fremover. De får da vår kompetanse, vår erfaring, track record og medieflate / verdi, samt konsernets ledende markedsposisjon.»

– Kan utløse skatteplikt

Nå opplyser tre skatteeksperter til NRK at hvis de tidligere eierne av JPG har rett i sin avtaletolkning av det omstridte vederlaget på 38,5 millioner kroner, kan det få uante skattemessige konsekvenser for de tidligere eierne.

Slike aksjesalgsavtaler, der deler av salgsprisen er for fremtidig arbeid for selskapet, kan nemlig utløse skatteplikt, forteller de.

I utgangspunktet er aksjesalg skattefritt for aksjeselskaper etter den såkalte fritaksmetoden, forklarer skatterettsprofessor Arve Aage Skaar ved UiO til NRK.

Men når vederlaget er for mer enn selskapets «eiendeler» blir situasjonen en annen, forklarer Skaar.

Han sier spørsmålet har vært oppe i Høyesterett flere ganger, og rettspraksis er klar på området:

– Vederlaget for arbeidsinnsats knyttet til et aksjesalg er skattepliktig som arbeidsinntekt etter skatteloven, sier Skaar.

Professoren får støtte av førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Tormod Torvanger ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Mest typisk oppstår arbeidsinntektsskatteplikt knyttet til salg av aksjer i tilfeller hvor en del av den selgende aksjonærs salgssum er betinget av at han fortsetter å arbeide for det selgende selskap en tid etter salget. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende i tillegg til aksjesalgssummen oppebærer en normal lønn fra det selskapet han arbeider for, skriver Torvanger i en e-post til NRK.

Rapporterte salget etter fritaksmetoden

Omfanget av arbeidet Mathisen, Årst og de to forretningsmennene har utført for JPG etter salget til svenskene er ikke kjent.

Men ifølge Brønnøysundregistrene har en av de lokale forretningsmennene vært registrert som daglig leder i fem av JPGs nye padelsentre som ble stiftet etter transaksjonen med svenskene var gjennomført.

Videre har Jesper Mathisen vært styremedlem i tre nye padelsentre som tilsvarende ble del av konsernet etter salget til svenskene.

NRK har videre gjennomgått regnskapene til Mathisen, Årst og de to lokale forretningsmennenes private investeringsselskap.

Vi har også undersøkt skattetallene til selskapene innhentet hos Skatteetaten.

Samlet viser skattetallene og regnskapene at de 38,5 millionene som var del av avtalen med svenskene ikke er rapportert som skattepliktig inntekt i de respektive selskapene.

Det betyr at millionene er rapportert til myndighetene som del av fritaksmetoden.

I en kort SMS til NRK skriver en av forretningsmennene at de har «fått hjelp av profesjonelle» for å «ha dette på det rene».

– Vi har følgelig ingen behov for å kommentere dette noe mer enn det, skriver han til NRK.

Advarer mot alvorlige konsekvenser

Skatteekspertene forklarer til NRK at det ikke har noe betydning at aksjene ble solgt av fotballprofilenes private investeringsselskap og ikke dem personlig.

Dette vil skatteetaten skjære gjennom, ifølge Torvanger.

På den delen av de 38,5 millionene som ikke kan knyttes til selve verdien på aksjene vil skattesatsen bli svært høy, forklarer de.

– Da oppstår det både skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og normalt også trinnskatt på den selgende aksjonærs hånd, til sammen 47,4 prosent. Til sammenligning er selskaper som selger aksjer normalt helt fritatt for skatt, skriver Torvanger i en e-post til NRK.

En feilrapportering av vederlaget på 38,5 millioner kan ifølge professor Arvid Aage Skaar også få mer alvorlige konsekvenser.

– Det kan skje at man avtaler et beløp for aksjene og et beløp for arbeidsinnsatsen, men av skattemessige grunner er disse tallene blitt slått sammen for å unngå skatteplikt etter fritaksmetoden. Hvis dette er tilfellet, er det i så fall ulovlig og straffbart for skattyteren og arbeidsgiveren, skriver Skaar i en e-post til NRK.