NRK Meny
Normal

Kåsør: Signe Mari Wiland

Hør og les Signe Mari Wiland i vår kåseriserie.

Signe Mari Wiland

Signe Mari Wiland er ukens kåsør

Foto: Sigtor Kjetså / NRK

Kåseriet denne gang er skrevet og fremført av Signe Mari Wiland, førsteamanuensis ved institutt for fremmedspråk og fagoversetting ved UiA. Hun forsker på litteraturresepsjon og litteratur og religion.

Her kan du lese kåseriet:

  SØRLANDSAKADEMIET: torsdag 21/2

Dikt og datt

Skolen får på pukkelen for tida, men ingen har heldigvis så langt tatt til orde for å avskaffe diktlesning, ikke engang i engelskfaget. Hvis de gjorde det, kunne jo elevene få tid til å lære noe ordentlig som gangetabellen og brøkregning og kanskje lesning av matnyttige tekster som børsnoteringer og Financial Times. For ikke å blir lurt av avanserte og sammensatte spareprodukter og lumske Terra-agenter. Likevel er det kanskje bare et spørsmål om tid før lyrikken ryker ut, for den er jo både kompleks og sammensatt og i tillegg ikke særlig populær blant unge lesere. Eller er den det? Jeg visste lite om dette selv etter 32 år i engelskfagets tjeneste. ”Bedre seint enn aldri”, tenkte jeg, og satte i gang med å forske på alle dem som sitter i åpne eller lukkede skoler og som i min tid helst ikke ville snakke, verken i åpne eller lukkede klasserom, i hvert fall ikke på engelsk, og i hvert fall ikke om dikt som ”Mid-Term Break”, ”Infant Sorrow”, ”maggie and milly and molly and may” og kanskje ”When Lilacs Last in the Dooryard Bloomed” hvis læreren var skikkelig ambisiøs. Dere tenker vel jeg fikk en ordentlig nedtur da jeg spurte om disse diktene? Matematikk er ille, grammatikk om mulig enda verre, men den verste av alle skolens aktiviteter er lyrikk, den tredje persona i det man kan kalle skolens aversjonstreenighet.

Men jeg fant ingen aversjon. Snarere tvert i mot! Elevene uttrykte bare glede og nysgjerrighet - og litt frustrasjon - mens de skrev om sitt hemmelige møte med det ukjente diktet. Kanskje treenighetslæren bare er en myte? De unge leserne likte faktisk diktet, men de trodde de hadde lest feil, nesten uansett hva de fant av dyptpløyende og originale sannheter. Og de fant mange for de fikk bare lov til å lese en linje av gangen. Tid fikk de også. Til å se og fordøye, å høre den indre stemmen kalle dem tilbake til sin egen historie og se den i sammenheng med diktets tanker som åpenbarte seg, linje for linje. Det likte de spesielt godt, for ofte husker selv ikke erfarne lesere sine egne tanker hvis de ikke får tid til å feste dem til papiret. Av og til tror faktisk unge lesere at de ikke har tenkt noe som helst når de er ferdig med et dikt, for de kan ikke huske at de tenkte det som læreren tenkte at de skulle tenke om diktet, og da gjelder ikke tankene lenger. Derfor er sakte dikt på engelsk spesielt viktig for de unge. Min forskning viser at gjennom diktet kan de på nytt få kontroll over den komplekse og sammensatte tanke som er nødvendig for å gjøre seg bruk av avanserte spareprodukter i et internasjonalt marked. Det er på høy tid at lyrikken og den sammensatte tanke også får innpass på børs og bankakademi!

Signe Mari Wiland, UiA.