Torsdag 10. januar er det premiere på en ny kåseriserie ved NRK Sørlandet.
Første dame ut i denne serien er Birte Simonsen ved Universitetet i Agder.
Du vil kunne høre kåseriene både i vår morgensending på P1, i NRK Sørlandets formiddagssending, i tillegg til på internett. Her kan du også lese teksten i din egen fart.
Og her er teksten i Birte Simonsens kåseri:
I Norge synes ikke lenger gutter det er så ille å få bøker i presang! Hvor jeg har det fra? Fra PISA - undersøkelsen som nå har vært mat for media i en måneds tid. Ser vi kanskje en Harry Potter-effekt?
PISA har ikke noe med byen med det skjeve tårn å gjøre. Det er en totimers undersøkelse blant 15-åringer, som gjennomføres hvert tredje år i de ca 60 landene som har meldt seg på ordningen. Siden det er 32 millioner 15-åringer som går på skole i disse landene, snakker vi her om et utvalg på i overkant av en prosent, så det er slett ikke sikkert at du kjenner noen av dem som står bak det norske resultatet. Mange kritiske røster har hevet seg mot testene, og kanskje er det riktig som det sies, at de mest måler elvenes egnethet for testen, eller eventuelt lengden på foreldrenes bokhyller.
Men hvis en så ser bort fra rangering og politikeres hysteri, er det noen kjeskne problemstillinger å hente?
I denne PISA-runden var hovedvekten lagt på naturfag.
Når de norske elevene blir spurt om hvordan de verdsetter dette faget, ligger de omtrent på gjennomsnittet av deltakerlandene. Så det er for så vidt ingen grunn til panikk. På det som kalles elevenes mestringsforventning og
selvvurdering, svarer også norske elever omtrent som gjennomsnittet. Men her finner vi noen tydelige kjønnsforskjeller. Gutter skårer høyere på
selvoppfatning, til tross for at jentene har bedre resultater i testen.
Overrasket?
Selve kunnskapene i naturfag er heller ikke så dårlige. Det norske
femtenåringer ryker på, er anvendelsen av disse kunnskapene.
I lærerutdanningen som er mitt arbeidsfelt, blir PISA-resultatene møtt med både kritikk og nysgjerrighet. Her finnes det ingen enkle svar, men et av spørsmålene blir naturlig nok hvordan en elev kan bli bedre til å ta kunnskap i bruk. Foreslo noen mer tid til eksperimentering - eller for å si det på en annen måte - mer lek?
Og bare en liten advarsel før vi vender tilbake til spanskrørskolen som nå
synes å stå høyt i kurs hos politikere på alle nivåer – Korea begrunner sin forbedring i testen med at de har oppmuntret elevene til å tenke selv.
Og i Frankrike er det opprør mot den tradisjonelle skolen. Hva var det
Bernhard Shaw sa? Målet må være barn på jakt etter kunnskap og ikke kunnskap på jakt etter barn.
