Fram til 1970 var det vanlig å jakte på oter. Da den ble fredet i 1972 på Agder og Østlandet, og senere totalfredet i Norge i 1982, var det for sent. Da fantes det nesten ikke oter sør for Nordland.
- Les også:
- Les også:
Etter å ha saumfart kysten for å finne oterens tidligere leveområder, har viltforvaltere nå funnet steder der de mener oteren kan slå seg ned på ny.
– Det ser ut til å ligge best til rette der vi har de siste observasjonene fra da vi hadde ynglende oter i landsdelen. Det er i skjærgården i Mandal og i Lyngdals-området, sier viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder, Tor Punsvik.
I tillegg mener de at forholdene i Fedafjorden er spesielt gode, fordi disse områdene er blant de mest skjermede for menneskelig påvirkning.
Lang vei igjen
Fylkesmannen har sammen med Norsk Institutt for Naturforskning utredet mulighetene for å få oteren tilbake.
– Tekninsk ser det ikke ut til å være noe problem, men det krever jo tillatelse fra sentralt hold når man skal fange dyr andre steder i landet og sette ut hos oss, sier Punsvik.
Skal beskytte sjøfuglen
Det er 32 sjøfuglreservat i Vest-Agder og tellinger viser en sterk nedgang i hekkende sjøfugl i disse reservatene. Én av årsakene er en økning i bestanden av mink.
Punsvik ha oteren tilbake, for at den skal utkonkurrere den uønskede minken.
– Det er standard for rovdyr at de ikke liker konkurrenter i egen matnisje. Akkurat som du ikke finner rev der det er ulv, vil det være naturlig at oteren, som er større, vil fordrive minken.
- Se video: Stor økning av mink langs kysten
– I skjærgården tror vi forholdene ligger godt til rette for at en reetablert oterbestand over tid vil drive minken ned på et mye lavere nivå enn i dag, sier Punsvik.
- Les også:
- Les også:
Som laksen
Viltforvalteren har ingen betenkeligheter med å sette ut oter på ny, selv om også oteren kan spise sjøfuglegg og sjøfugl.
– Dette er en art vi har utryddet og jeg seg ingen betenkeligheter med å innføre den igjen. Jeg tenker at dette er det samme som vi gjorde med laksen for noen år tilbake. Laksen var borte fra elvene våre, men vi fikk tilbakeført den, og det har blitt en solskinnshistorie, sier Punsvik.