Foreslår sensorer for å redde liv i fengsler

Snart kan det bli mulig å ta i bruk puste- og bevegelsessensorer i norske fengselsceller. De skal hindre selvmord og overdosedødsfall.

Mads Carlsen

Mats Carlsen i Agder fengsel synes det er bra at puste- og bevegelsessensorer nå kan tas i bruk.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Jeg synes det er greit, for jeg har sittet i fengsel der folk har tatt livet sitt. Det er ikke gøy, sier innsatt i Agder fengsel Mats Carlsen.

For to år siden, da han og flere andre satt og spiste i matsalen, var det én som reiste seg og sa at han skulle gå på cella og henge seg.

– Siden det er mye galgenhumor i fengsel, trodde ingen at han mente det han sa. Ved neste måltid fikk jeg vite at han hadde tatt livet sitt.

Carlsen har vært i seks fengsler før han kom til Agder fengsels nyåpnede avdeling i Froland.

Der er alt lagt til rette for bruk av sensorene, som skal registrere livstegn og utløse alarm til ansatte om pusten synker under et visst nivå.

Mellom to og elleve selvmord i året

Mandag foreslo Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) en endring i Straffegjennomføringsloven som åpner for bruk av slike sensorer i fengsler.

– Vi foreslår dette for å forebygge selvmord og overdosedødsfall. Sensorer kan være et positivt supplement, men omsorg og menneskelig kontakt vil alltid være viktigst for å forebygge, sier hun.

Siden år 2000 har det vært mellom to og elleve selvmord årlig i varetekt og fengsler.

Mæland sier risikoen er spesielt stor den første tiden etter at man blir satt inn.

Monica Mæland

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H), sier det er Kriminalomsorgen som skal bestemme på hvilke celler sensorene skal brukes.

Foto: H. Philip Hofgaard / NRK

Delte meninger

Nå skal Stortinget avgjøre om det skal åpnes for å ta i bruk sensorene.

Forslaget, som har vært ute på høring, er det delte meninger om.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) er positive, men påpeker at dette ikke må erstatte menneskelig kontakt, tilsyn og tilstedeværelse.

Den norske legeforening har anbefalt å avvente noen år fordi de mener det ikke er forsket nok på denne type overvåking. De påpeker også at konstant overvåking kan skape frykt.

Agder fengsel avdeling Froland

I Agder fengsel avdeling Froland er det allerede installert sensorer i flere av cellene, men de kan ikke tas i bruk helt ennå.

Foto: NRK

– Tror de fleste vil takle det bra

Carlsen i Agder fengsel tror de fleste vil takle en slik overvåking bra, men at det kan være en utfordring for enkelte.

– Det er jo noen som har så store psykiske problemer at de ikke burde vært i fengsel i det hele tatt, sier han.

Som én som har slitt med rus, ser han flere fordeler enn ulemper.

– Hvis man plutselig får tilgang på stoff i fengselet kan det være vanskelig å begrense seg. Da er det nok noen som ikke tar hensyn til at de har gått et halvt år uten å ta noe, og bare putter i seg det de kan, sier han.

Pust- og bevegelsessensorer har blant annet vært prøvd ut ved politiarresten Trondheim og i psykiatrien ved Sørlandet sykehus.

Datatilsynet har påpekt at bruken må vurderes opp mot formålet i hvert enkelt tilfelle.

pust- og bevegelsessensor

Slike puste- og bevegelsessensorer har vært testet ut på psykiatriske pasienter ved Sørlandet sykehus.

Foto: Christina Cantero / NRK