– Jeg brenner for at leken skal inn i skolen igjen. Å sitte og lytte i 45 minutter er ikke lett for en seksåring. De elsker å lære, men må lære på sin måte og det er gjennom leken, sier rektor ved Mosby oppvekstsenter i Kristiansand, Karen Stenslund.
I klasserommet romsterer 16 ivrige førsteklassinger rundt henne. På slutten av hver skoledag har de en time frilek. Ifølge Stenslund fungerer den som en gulrot og motivasjon for små kropper fulle av energi. Nå er noen i gang med å bygge med modellkitt, andre leker familie og en jentegjeng bygger en trone til «rektorassistent» og sjiraff Lollo. Hun har visstnok bursdag i dag.
Karen Stenslund begynte å jobbe som lærer i 1998, året etter at de første hoppedansende seksåringene mer eller mindre ivrig inntok landets klasserom.
Intensjonen med Reform 97 var blant annet å ta det beste fra barnehagen inn i skolen. Arkitekt bak reformen, utdanningsminister Gudmund Hernes, presiserte at lek skulle være en viktig ingrediens i skolehverdagen (se faktaboks).
Karen Stenslund har hatt mange førsteklasser, og har sett hvordan skolen år for år har blitt mindre tilpasset de aller minste. Hun synes seksåringene har måttet tilpasse seg skolen og ikke motsatt.
Mange mener de minste ble glemt da Kunnskapsløftet kom i 2006. Førskolelærerne ble satt på sidelinjen og forståelsen av at små barn lærer gjennom lek forsvant i stor grad ut av skolen.
Hele veien har Stenslund «kjempet mot utviklingen» som hun selv uttaler det. Først som lærer og de siste seks årene som rektor.
– Når vi har denne leketimen føler vi at vi gjør noe galt. Hvorfor det? Det er gjennom leken de lærer. Jeg skulle ønske skolen greide å bygge videre på den jobben barnehagene har gjort og gi barna det samme utgangspunktet og de samme arbeidsmetodene, sier Stenslund.
Rektoren mener lek som en integrert del av skolehverdagen fungerer kjempebra for dem. Kanskje kunnskapsminister Jan Tore Sanner vil ta lærdom av denne måten å jobbe på nå som seksåringens skolehverdag skal fram i lyset? Mer om det senere.
- Les også:
- Les også:
Mye stillesitting
KrF har tatt initiativ til en ekstern evaluering av seksårsreformen. De har flere partier med på laget. Nå skal politikerne finne ut hvordan de minstes skolehverdag er over det ganske land.
Forslaget skal opp i Stortinget før sommeren. Planen er å sette i gang en ekstern kunnskapsinnhenting høsten 2018.
Hans Fredrik Grøvan, skolepolitisk talsmann for KrF, mener Kunnskapsløftet som kom i 2006 har ført til en passiviserende skole som ikke ivaretar de yngstes behov.
– Leken ble tatt vekk som læringsmetode. Vi fikk innført testing fra førsteklasse og de førskolelærerne som skulle inn i skolen ble mer eller mindre parkert, ramser Grøvan opp.
Han er også bekymret for rapporter som viser at stadig flere gutter sliter på skolen og at barn, spesielt gutter, født seint på året har 40 prosent større sjanse for å få ADHD-legemidler enn barn født tidligere på året.
– Kan dette komme av at vi presser dem inn i skolesystemet før de er modne nok til å håndtere det, spør han.
Grøvan peker også på at forskerne heller ikke finner noen læringseffekter av seksårsreformen. Dette bekreftes av Nina Drange, seniorforsker ved Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
– De som startet på skolen som seksåringer hadde verken bedre karakterer eller høyere gjennomføringsgrad på videregående skole, sier Drange.
Studien er fra 2016 og omfattet 111.000 barn, alle de som startet på skolen rett før og rett etter reformen.
Hans Fredrik Grøvan mener dagens skolehverdag for de minste ikke er slik det var meningen at den skulle bli. Det første året på skolen skulle være et overgangsår hvor barnet fikk det beste fra barnehagen og skolen samtidig. Slik har det ikke blitt, mener han.
– Vi håper dette arbeidet vil få konsekvenser for den nye læreplanen som kommer i 2020. Vi ønsker å få til en annen skole for seksåringene enn det som er i dag, sier Grøvan.
Han tror det er viktig at seksåringen får mulighet til naturlig aktivitet og lek.
– Lek er ikke noen motsetning til læring. Det handler om å ta i bruk de aktivitetene og metodene som er naturlig for seksåringen, sier KrF-politikeren.
Les mer:
Gøyest i familiekroken
Karen Stenslund på Mosby Oppvekstsenter er enig. Hun mener skolen i mye større grad bør bygge på barnehagepedagogikk.
– De siste årene har barnehagene opparbeidet seg utrolig mye kunnskap om lekbasert læring. Dette bør skolene benytte seg av, sier Stenslund.
Hun er positiv til en evaluering av seksåringenes skolehverdag. Rektoren håper og forventer at politikerne nå begynner å tenke på hva som er best for skolens yngste.
– Jeg tror alle som har jobbet med seksåringer vet hva som er riktig for dem. De er de samme som de var før reformen da de gikk i barnehagen. De har den samme lekenheten og nysgjerrigheten, sier Stenslund.
Marcus Skov-Skov Berntsen og Alida Foldnes leker familie i et hjørne av klasserommet. Alida legger seg under teppet. Nå er det sovetid.
– Jeg liker aller best leketimen for da kan vi gjøre nesten hva vi vil. Det er kjempegøy, fastslår Marcus og setter seg ned ved siden av den «sovende» Alida.
– Hva annet er gøy?
– Matematikk, slår han fast.
Les mer:
– Vi trenger mer kunnskap
Kunnskaps – og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) stiller seg positiv til forslaget fra KrF om å finne ut hvordan seksåringene har det på skolen.
– Vi vet ikke nok om dette i dag og trenger mer kunnskap om hva som er pedagogisk praksis og hvordan skoledagen er organisert rundt de minste barna. Jeg er innstilt på at vi derfor setter i gang et arbeid for å finne ut av dette, sier Sanner.
Han poengterer at han er opptatt av at skolen for de minste barna skal være annerledes enn for de litt eldre barna.
– Vi må bygge et godt lag rundt seksåringene slik at de har et godt læringsmiljø, får leke og utvikler seg, sier han.
– Hva er ditt svar til Hans Fredrik Grøvans kommentar om at vi har fått «en passiviserende skole som overhodet ikke ivaretar seksåringens behov?»
– Det er nok langt mer nyansert enn som så. Vi vet at de fleste barn har det godt på skolen, utvikler seg og lærer mye. Samtidig vet vi at en del ikke følges godt nok opp. Vi har derfor lagt fram et forslag for Stortinget som pålegger kommunene å få til en bedre overgang mellom barnehage og skole, sier Sanner.