Elever taper et halvt års skolegang ved å droppe frokosten

Håkon Melve sitter sammen med moren Teresia og spiser frokost hjemme i Vennesla i Agder.

Dagens meny består av to brødskiver med leverpostei og agurk. Og et stort glass melk.

– Jeg føler at konsentrasjonen blir dårligere dersom jeg dropper frokosten, sier 15-åringen.

Han har mange klassekamerater som ikke spiser før lunsj.

– Det hadde i alle fall ikke jeg klart. Jeg greier ikke følge med på skolen hvis jeg ikke er god og mett. Da lærer jeg bedre.

Nå viser ny forskning at frokost har mye å si for hvordan du presterer i fagene matematikk og naturfag.

Det er verken Håkon eller moren Teresia Melve overrasket over.

– Jeg er selv lærer og ser at hvis barna ikke har spist frokost så faller konsentrasjonen veldig. Da er det vanskelig å følge med den siste timen før lunsj, sier Teresia.

Taper skolegang

Norske skoleelever gjorde det dårligere i matte og naturfag i 2019 sammenliknet med 2015.

Nå kan forskere ha funnet svaret på hvorfor prestasjonene gikk ned.

– Vi så at det var flere som droppet frokost i samme tidsperiode og tenkte det kunne være en sammenheng, sier professor i ernæring ved Universitetet i Agder, Nina Øverby.

Fra 2015 til 2019 gikk andelen som spiste frokost ned med 27 prosentpoeng.

Samtidig ble resultatene i naturfag og matte redusert med 13 og 10 poeng.

Forskerne ved UiA og Universitetet i Oslo fant ut at det å droppe frokost forklarer halvparten av nedgangen av resultatene i matte og en tredjedel av nedgangen i naturfag

– Enkelt sagt taper niendeklassinger læring tilsvarende et halvt års skolegang ved å droppe frokosten, sier Øverby.

4500 elever deltok

Dataene forskerne ved UiA og Universitetet i Oslo har undersøkt kommer fra den internasjonale TIMSS undersøkelsen som gjøres hvert fjerde år.

Her svarte 4500 norske niendeklassinger på oppgaver i matte og naturfag. De fortalte også om de spiste frokost eller ikke.

Forskerne analyserte resultatene.

– VI vet at hjernen trenger næring, men at resultatene var så tydelige og forklarte en så stor del av nedgangen overrasket oss, sier Øverby.

De kontrollerte også for bakenforliggende faktorer som sosioøkonomisk status og minoritetsstatus.

Det var ingen forskjeller på kjønn.

Stresser om morgenen

Hjemme i Vennesla gjør Håkon seg klar for å gå på skolen.

Han forteller at de innimellom snakker om at flere av klassekameratene ikke spiser frokost.

– De som ikke spiser klager på at de er veldig sultne. Vi har sagt til dem at det kan være lurt å spise før man går på skolen.

Hva tror du er grunnen til at de dropper frokosten?

– Jeg vet ikke. Kanskje de stresser litt på morgenen og bare drøyer spisinga til lunsj?

Mamma Teresia forteller at frokost også er viktig for henne.

– Jeg hadde vært veldig sur hvis jeg ikke spiste. Ikke sant, Håkon?