383 kommuner mister mobilnettet bare timer etter et strømbrudd

Bare 39 av 422 norske kommuner har mobilnett som tåler flere dager med strømbrudd før det faller ut. De fleste er ute av drift etter få timer.

Mobilbasestasjon på tak med Stortinget i bakgrunnen

I dag har de fleste basestasjoner kun batteribackup på to til fire timer, ettersom mobilnettet driftes av strøm, ifølge Telenor. På bildet sees en basestasjon for mobiltelefoni på et hustak i Oslo sentrum.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Denne gangen var nesten hele kommunen uten mobildekning, sier Marardal-ordfører Helge Sandåker etter helgens uvær som rammet Sør- og Østlandet.

Helge Sandåker

Ordfører Helge Sandåker i Marnardal har foreløpig ikke fått konkrete signaler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om at deres kommune skal få forsterket mobilnettet sitt.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Mer ekstremvær gjør mobilnettet stadig mer sårbart, og under stormen «Knud» falt både nødnett og mobilnett ut flere steder på grunn av strømbrudd.

I Marnardal i Vest-Agder var 13 av 15 basestasjoner ute av drift fra fredag til søndag kveld forrige uke. Dette fikk konsekvenser for blant annet eldreomsorgen.

– Kun én av 240 av mobile trygghetsalarmer var i drift. Det gir noen beredskapsmessige utfordringer, i form av å ta vare på de eldre, sier Sandåker.

Han mener det er helt avgjørende at hans kommune, som også tidligere har hatt problemer, får utbedret mobilnettet.

Laster kart, vennligst vent...

Tre døgns reservestrøm

I dag har de fleste basestasjoner kun batteribackup på to til fire timer, ettersom mobilnettet driftes av strøm, ifølge Telenor.

Siden 2014 har imidlertid flere kommuner i landet fått forbedret mobilnettet sitt, med såkalt «forsterket EKOM». Det betyr at man har en sentral mobilbasestasjon med tre døgns reservestrøm dersom mobilnettet faller ut. Dette skal gjøre kommunene bedre rustet for kriser.

– Det er viktig at utsatte kommuner får forsterka elektronisk kommunikasjon, slik at vi er sikre på at vi ikke i fremtiden får for lange avbrudd, sier sikkerhetsdirektør Elise Lindeberg i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Ifølge Nkom skal alle kommuner på sikt få en slik forsterket mobilbase, men risikovurderinger avgjør hvem som står fremst i køen.

– Tradisjonelt har det vært Vestlandet og Finnmark som har blitt prioritert, fordi det her har vært mye uvær og problemer knytta til mobilnettet.

Elise Lindeberg

Sikkerhetsdirektør Elise Lindeberg i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Foto: Eivind Rossen / Post- og teletilsynet

Føler seg tryggere

Hvilke kommuner som står for tur i 2019 er ikke avklart, og det er opp til Stortinget hvor fort utbyggingen av «forsterket EKOM» skal gå.

I år er det estimert å bruke 54 millioner kroner på forsterkning i ni nye kommuner. Siden 2014 har staten brukt 164 millioner kroner på utbedring.

Seks kommuner i Lofoten fikk utbygd mobilkommunikasjonen i 2016. En av dem var Værøy kommune, den nest ytterste bebodde øya i Lofoten.

– Vi ligger langt ute i havgapet, så det er en stor trygghet og sikkerhet for oss å vite at vi har det. Det har styrket oss, sier rådmann Hege Christensen i Værøy kommune.

I Marnardal forteller ordføreren at det er avgjørende at strømføringen til mobilmastene blir bedre sikret.

– Beredskapsmessig føles det ikke godt fra kommunal ledelse og ikke ha kontroll på hvordan det står til rundt i kommunen, og ikke minst med tanke på eldre som ikke har trygghetsalarmen oppe.

Værøy

Seks kommuner i Lofoten, deriblant Værøy kommune (bildet), har fått forsterket, elektronisk kommunikasjon. Det betyr at strøm og mobilnett skal fungere på ett eller flere steder i mange døgn om det skulle oppstå en krisesituasjon.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK