Hopp til innhold

«Knud» slo ut nødnettet: – Det er en skandale

LINDESNES / OSLO (NRK): Allerede i 2016 viste det seg at nødnettet var såbart for strømbrudd. Myndighetene lovet bedring, men likevel klappet det sammen under uværet i helgen.

Video: Tore Heggelund

Video: Tore Heggelund

Fredag kveld var så mange som 50.000 husstander i Agder uten strøm. Ekstremværet «Knud» førte til strømbrudd en rekke steder på Sørlandet.

Som følge av strømbruddet, forsvant også nødnettet i deler av Sørlandet. Først ved 18.30-tiden lørdag kveld var deler av nettet oppe og gikk i hele landsdelen.

Det var Fædrelandsvennen som som omtalte nyheten først.

Nødnettet, som ble tatt i bruk i 2015, hadde en prislapp nå nesten seks milliarder kroner og er et digitalt kommunikasjonssystem for politi, brannvesen, helsevesen og andre aktører med nød- og beredskapsansvar i Norge.

– Særdeles kritisk

Noen av batteriene som holder liv i nødnettet ved strømbrudd, holder kun i åtte timer. Når batteriene er tomme, slukker nødnettet.

– Dette er omtrent en skandale, og det står jeg for. Åtte timers strømbrudd har det vært flere eksempler av på Sørlandet de siste årene, og det betyr at nødnettet ikke er dimensjonert i forhold til hva det burde ha vært, sier Per Olav Skutle, utrykningsleder på brannstasjonen i Lindesnes til NRK.

Ekstremværet Knud

FARLIG TREVELT: Tre over vei i Gullveien på Tinnheia i Kristiansand. Treet falt like foran en bil.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK

Mens publikum ble anmodet om å holde seg innendørs, måtte brannvesenet og de andre nødetatene rykke ut til farlige situasjoner som oppsto som følge av den kraftige vinden som herjet i området.

Ifølge Skutle forsvant også deler av mobilnettet i området.

– Dette kan få store konsekvenser med at mannskapene våre ikke kan rykke ut når det er en nødssituasjon, og så ser vi i store deler av Agder at mobilnettet også ligger det. Det kan bli særdeles kritisk, sier Skutle til NRK.

Per Olav Skutle

– EN SKANDALE: – Dette er omtrent en skandale, og det står jeg får. Åtte timers strømbrudd har det vært flere eksempler av på Sørlandet de siste årene, og det betyr at nødnettet ikke er dimensjonert i forhold til hva det burde ha vært, sier Per Olav Skutle, utrykningsleder på brannstasjonen i Lindesnes.

Foto: NRK

Vil ha en backup

Allerede før stormen slo inn over Sørlandet, var det ventet at den ville forårsake strømbrudd. Agder Energi hadde 300 mann i beredskap.

Fylkesberedskapssjef i Agder, Yngve Årøy advarte om at både strøm og telefoni kunne gå ned.

Det er ikke første gangen at nødnettet kroner har sviktet. Både under ekstremværet «Urd» og «Tor» gikk nettet ned.

Overvåkingskamera fanget det dramatiske øyeblikket.

Overvåkingskamera fanget det dramatiske øyeblikket.

Bare ett år etter at nødnettet var ferdig, konkluderte Det Norske Veritas at nettet var sårbart. Etter at ekstremværet «Tor» hadde herjet Norskekysten i 2016, klappet nødnettet sammen i flere kommuner.

– Vi vil være bedre rustet når den neste stormen treffer oss, men da trenger vi mer kunnskap, uttalte Eline Paxdal i Direktoratet for nødkommunikasjon til NRK i 2016.

Direktoratet er nå lagd ned, og oppgavene er overført til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Per Olav Skutle mener at det er skandale at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ikke har oppgradert nødnettet slik at det tåler ekstremvær.

– Vi må få en backup på basestasjonene, slik at nødnettet kan vare over flere døgn, sier Skutle til NRK.

Nødnettet har allerede kostet mye penger, men utrykningsleder at DSB må ut med mer penger for å ivareta samfunnsberedskapen.

– Dette vil koste penger, og vi vet at nødnettet totalt koster seks milliarder kroner, noe som er en vanvittig sum i seg selv. Vi har fått et nødnett som ikke evner å håndtere sånne kritiske situasjoner som vi har sett på Sørlandet de siste dagene.

DSB gir ingen garantier

Sigurd Heier, avdelingsleder i DSB, sier til NRK at utfallene i Agder skyldes strømbrudd og at transmisjonslinjene til nødnettet har vært nede.

Han sier at direktoratet har tatt lærdom av tidligere utfall nødnettet har hatt, og at DSB kontinuerlig jobber med å forbedre beredskapen.

Han sier at batterikapasiteten på noen basestasjoner allerede ligger på 20 og 48 timer, og at det er for tidlig å konkludere om det var batterikapasiteten som forårsaket bruddet på nødnettet i Agder.

Sigurd Heier, DSB

HAR ANSVARET: Sigurd Heier, avdelingsleder i DSB, har ansvaret for nødnettet. Han sier det er beklagelig at det var flere utfall i Agder som følge av «Knud»

Foto: Anita Andersen / DSB

– På tross av at nødnettet er veldig, veldig robust og tåler mye, så tåler det ikke alt. Vi har derfor dessverre hatt en del utfall i Agder det siste døgnet i forbindelse med «Knud», sier han til NRK.

Heier sier at det ikke har kommet inn noen meldinger om at utfallene har ført til operative konsekvenser, men har ingen problemer med å erkjenne at de gjerne skulle vært foruten problemene.

– Er dette et eksempel på at nettet er for sårbart?

– Dette er et eksempel på at alle systemer er sårbare, at ingenting er 100 prosent og at vi må jobbe mye for å bli bedre, og kunne håndtere sånne utfordringer som været har gitt oss, sier Heier til NRK.

AKTUELT NÅ