Dette er naturens «brannbomber»

Den siste uken har det vært flere større skogbranner. Områder med lyng og einer er ekstra utsatt, sier professor.

Lyng i brann

LETTANTENNELIG: Lyng med gamle, tørre kvister kan lett ta fyr.

Foto: Anders Mjaaland / NRK

– For inntil 60, 70 år siden var det vanlig å svi lyngen jevnlig for at den skulle bli bra mat for sauene. Nå som denne tradisjonen nesten har dødd ut, blir lyngen veldig brennbar, sier professor i brannsikkerhet ved Høgskulen på Vestlandet, Torgrim Log.

Han sier dette skyldes at lyng som får fortsette å vokse, også inneholder vesentlig mer brennbart materiale.

Mye av dette er dødt.

– Døde greiner, som tørker veldig fort, vil ved en brann fungere som opptenningsved for resten av lyngen. Da blir det høyere og tykkere flammer, som avgir mer varmestråling. Det gjør at det som ennå ikke er antent lettere vil ta fyr, sier han.

Log påpeker at lyng også kan være lettantennelig når man minst venter det.

Han viser til storbrannen i Flatanger i Trøndelag vinteren 2014.

Lyngbrannen, som brøt ut om kvelden 27. januar, spredte seg raskt i den sterke vinden. 64 bygninger ble skadet eller ødelagt.

– Da var det jo egentlig ikke noen skogbrannfare, sier han.

Brannruiner Hasvåg, Flatanger

Lyngbrannen i Flatanger i januar 2014 ødela mange hus.

Foto: Kjartan Trana / NRK

– En brannbombe

Dersom et lyngområde også har einer, vil en brann kunne spre seg enda raskere, mener Log.

– Det er fordi einer inneholder mye olje. Med einer i lyngfestene vil en brann ta mer av og bli enda vanskeligere å slukke. Dette blir en brannbombe, sier han.

Han legger til at vind og relativ luftfuktighet også påvirker hvor raskt en brann sprer seg.

Skogbrann Søgne 12. mai 2020

Slik så det ut da skogbrannhelikopteret kom til Søgne i Agder tirsdag denne uken.

Foto: Skogbrann helikopter på Twitter

Spredte seg raskt

Den siste uken har det vært flere skogbranner på Sørlandet. De to største, som var i Kvinesdal og Søgne, spredte seg raskt og kom ut av kontroll før brannhelikopter var på plass og klarte å slå ned flammene.

Om den raske spredningen hadde noe med tørr lyng og forekomst av einer å gjøre, kan ikke Log si noe om.

Han mener likevel det er lurt å være obs på denne kombinasjonen.

Selv jobber han for at det skal bli mulig å forutsi risikoen for lyngbrann. Han forsker på dette sammen med andre.

Torbjørn Log

Professor i brannsikkerhet ved Høgskulen på Vestlandet Torgrim Log, forsker nå på lyngbrann.

Foto: privat

Stor skogbrannfare flere steder

De neste dagene er det stor skogbrannfare flere steder både i Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet.

Det viser skogbrannindeksen på yr.no, som må være over 60 for å indikere «stor fare».

Varselet for torsdag 14. mai viser at fire steder har en indeks på over 100. Disse er Otta, Fåvang og Landsørkje i Innlandet, samt Todokk i Viken.

Brannsjef i Kristiansandsregionen brann og redning Jan Røilid, ber også folk på Sørlandet om å være ekstra forsiktige nå.

– Det er nok noen som har en oppfatning om at det lovlig å bruke tilrettelagte bålplasser, men med vinden vi har nå er det ikke lov å brenne bål eller grille noen steder i skog og mark, sier han.

I forkant av brannen i Kvinesdal lørdag ble det brent bål.

– Vi vet at det ble brent bål der den helgen, men det er for tidlig å si om det var årsaken til brannen, sier etterforskningsleder ved Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor Siv Helen Tveit.

Wq9QmwAjAYc

Lørdag måtte brannmannskap få hjelp av et skogbrannhelikopter for å få slukket en brann i Kvinesdal i Agder.

Foto: Elisabeth Gyland

Siste nytt fra NRK Sørlandet