Nå vil ikke Andreas mer

– Det har vært en tøff næring, og det blir bare tøffere, sier Andreas Nøkland.

I 10 år har han drevet med kyr. Akkurat nå har han 30, men snart er det slutt.

Vårens bondeopprør gjorde ingen forskjell for ham.

– Med jobb i tillegg og familie går ikke kabalen opp. Vi har funnet ut at vi ikke ønsker å drive videre.

I høst blir 32-åringen fra Lindesnes i Agder derfor en del av en nedadgående statistikk.

Han skal være typisk for de som ikke vil mer. Særlig unge slutter som bønder.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet bønder som driver med storfe gått ned med 23 prosent fra 2010 til 2020.

For svin er tilsvarende nedgang 22 prosent.

I denne næringen har nesten 40.000 årsverk forsvunnet på 20 år.

Håper ny regjering vil hjelpe

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming, bekrefter at bønder over hele landet teller på knappene og vurderer om de skal fortsette eller ikke.

– Mange opplever en svak inntektsutvikling og at det har gått feil vei i flere år. Det skaper en stor frustrasjon i næringen, sier Gimming.

Han sier de nå jobber med å få den nye regjeringen til å forplikte seg til å gi bøndene et inntektsløft de neste fire årene.

– Det er utrolig viktig at de kan bidra til å skape ny framtidstro i jordbruket.

Sp: – Inntektene må økes

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har denne uka sittet i regjeringsforhandlinger. Disse fortsetter neste uke.

Geir Pollestad (Sp) leder næringskomiteen og er landbrukspolitisk talsperson i partiet.

Pollestad fastslår at norske bønder har kommet i en vanskelig situasjon på grunn av høy gjeld og dårlig inntekt.

Han mener det var viktig for jordbruket å få en ny regjering.

– For å sikre at bønder ikke gir opp må inntektene økes og vi må føre en aktiv politikk for å sikre et landbruk i hele landet, sier han.

• LES: Bønder fra hele landet har satt kursen mot Oslo i traktor

Bondeopprør involverte hele landet

Leder i Agder bondelag Knut Erik Ulltveit, mener Stortinget må lage rammevilkår som gjør at bønder ønsker å lage mat.

– Det er ikke bondens ansvar å skaffe mat til den norske befolkningen. Det er Stortingets ansvar.

– Bør det subsidieres enda mer?

– Landbruket henter ut 70 prosent fra markedet og 30 prosent fra statsbudsjettet. I kroner og øre er det ikke mye penger som går til matproduksjon over, sier Ulltveit.

Misnøye gjennom mange år kulminerte med et bondeopprør i vår.

• LES: Bondeaksjonene fortsetter: – Folk er rasende over å ha fått et slik møkkatilbud

Bedre sosiale vilkår

Nils Kristen Sandtrøen er landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han sier partiet vil øke selvforsyningen av mat og forbedre inntektene til de som jobber i jordbruket.

– Vi vil blant annet sørge for investeringsstøtte som er tilpasset lokale naturressurser. Vi vil også sikre at matprodusenter får bedre sosiale vilkår og velferdsordninger for familieliv og fritid, sier Sandtrøen.