Barnevernet vil bruke egne folk

Kommuner i Stor-Kristiansand bryter en langvarig barnevernstrend. De kutter kraftig ned på innkjøp av private barnevernstjenester og satser på egne folk.

Foreldre og barn

– I eldreomsorg kan man si jo mer tiltak, jo bedre. Sånn er det ikke nødvendigvis for barnevernet. Barn vil være mest mulig normale, sier Ingeborg Rasmussen.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Monica Brunner

Barnevernsleder Monica Brunner i Kristiansand sier samarbeidskommunene bevisst bygger opp egen kompetanse.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Sammen med fire nabokommuner bygger Kristiansand opp en egen tiltaksgruppe for å gi trengende familier hjelp i hjemmet. Barnevernsleder Monica Brunner sier kommunen har en bevisst strategi for å øke egen bemanning, framfor å kjøpe private tjenester.

– Vi ønsker å beholde og styrke kompetansen i egen avdeling slik at vi ikke kjøper kompetanse ute, som forsvinner når oppdraget er over, sier Brunner.

Økt bruk av kommersielle

Mange kommuner leier inn private firmaer til jobbene. Blant annet kjøper Kristiansands nabokommune Vennesla alle barnevernstiltak i hjemmet fra det private kristiansandsselskapet Næromsorg Sør.

NRK har fortalt at selskapet har firedoblet inntektene de to siste årene. I fjor hadde Næromsorg Sør et overskudd på 10 millioner kroner før skatt.

– Gode tilbakemeldinger

Fellesorganisasjonen mener kommuner må bruke penger på egen grunnbemanning. Det er det som nå skjer i Kristiansand og samarbeidskommunene Lillesand, Søgne, Songdalen og Birkenes, ifølge Brunner.

– Vi er veldig fornøyd med arbeidet tiltaksavdelingen gjør. Tilbakemeldingene fra familier og ansatte er at vi lykkes.

Tiltaksgruppa teller 14 personer og utvides stadig. Brunner mener det er mange argument for å bygge opp egen kompetanse, men forstår at det er vanskelig for småkommuner.

– Å bygge opp en tiltaksavdeling er krevende, understreker Brunner.

Tidlig ute

Ingeborg Rasmussen, daglig leder i Vista Analyse, sier samarbeidet i Stor-Kristiansand bryter med den langvarige trenden med økt bruk av kommersielle bedrifter.

Ingeborg Rasmussen

– Kristiansand er tidlig ute med å se hva som er økonomisk lurt på lang sikt, sier Ingeborg Rasmussen.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Hun har skrevet en rapport for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om bruken av private aktører i barnevernet.

Ifølge Rasmussen kjøper flere kommuner mer privat barnevernstjeneste enn hva som er lønnsomt på lang sikt. Enkelte kommuner har også satt bort mer enn de juridisk sett har lov til.

–​ Må brukes riktig

– Kommunene har ansvar for barnet, ansvaret kan man ikke delegere ved å undertegne et papir. Opplagt myndighetsutøvelse bør kommunene gjøre selv, som utredning og evaluering av barn i tiltak.

Rasmussen sier mange kommuner føler de har «havnet i lomma på» private. De private aktørene kan si at et barn trenger mer tiltak og kommunen tør ikke si nei, fordi den ikke har vært tett på og sett utviklingen.

Hun mener kommunene ikke nødvendigvis bruker private aktører for mye, men at barnevernet i Norge har et forbedringspotensial når det gjelder hvordan de private brukes.

– En liten kommune vil aldri ha råd til å ha enhver kompetanse i eget hus og det vil helt sikkert være rasjonelt å kjøpe noen tjenester. Men private aktører kunne blitt brukt på en annen måte, slik at man fikk mer igjen for hver brukte krone. Kommunene må vite hva det enkelte barn trenger, sier Rasmussen.