Hopp til innhold

De har like bra blod, men bare en av dem får lov til å gi

De har begge gitt blod for å redde liv. Men aldersgrensen på 65 år gjør at Per Stordrange ikke lenger får lov. Med en stadig eldre og friskere befolkning tar flere til orde for å heve aldersgrensen.

Blod

Alder bør ikke ha noe og si så lenge man er frisk, mener begge disse erfarne blodgiverne. 23 år gamle Astrid Sviund til venstre. Per Stordrange (68) til høyre.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

– Det er for galt at man skal bli avskilta bare på grunn av en fødselsdato, sier Per Stordrange (68).

Han har fått det gjeve hedersmerket, en gullpin. Beviset på at man har gitt blod over 100 ganger.

Men da han fylte 65 år var det plutselig stopp. Han var blitt for gammel.

– Det føles i alle fall godt å vite at jeg har gjort mitt for å hjelpe andre, men jeg skulle gjerne fortsatt å gi, sier 68-åringen.

Per Stordrange

– Jeg har vel fått minst fem av disse fine sekkene, sier Per Stordrange etter å ha gitt blod i over 40 år.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Ingen «best før» dato

Det blir kalt rødt gull og kan ikke kjøpes eller fremstilles kunstig. Vi er avhengig av at du og jeg gir for at andre skal få livsviktig hjelp.

Men for å gi blod er det en liste med krav du må oppfylle.

Det viktigste; du må være frisk og mellom 18 og 65 år.

En av dem som oppfyller alle kravene er Astri Sviund (23).

For 25. gang har hun møtt opp på sykehuset for å dele sine edle dråper.

– Det oppleves fint å kunne donere noe som du vet at andre trenger. Om man har helse og overskudd til å gi så burde ikke alder være et hinder så lenge du er frisk, sier hun.

Astrid gir blod

Astrid Sviund har akkurat fått seg en bronse-pin etter å ha gitt blod for 25. gang.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Kvaliteten på blodet vårt har ingen best før-dato ifølge flere eksperter NRK har snakket med.

Men å gi blod er en påkjenning for kroppen. Aldersgrensen er derfor satt for å ta vare på den som gir.

– Å gi blod skal være et overskuddsprosjekt. Det er ikke bare blodet som skal være god kvalitet, men blodgivers helse er minst like viktig for oss, sier bioingeniør Henriette Lykke Michelsen ved blodbanken i Kristiansand.

Eldre og friskere

Mindre enn 2 prosent av Norges befolkning er blodgivere. Av de rundt 90.000 aktive blodgiverne vi har i Norge slutter ca. 15.000 hvert år å gi blod. Blant annet på grunn av alder, flytting eller andre årsaker.

Disse må erstattes for at Norge skal ha nok blodgivere tilgjengelig.

– Det er ikke slik at noen ligger og dør på operasjonsbordet fordi vi ikke har nok blod. Men vi har ikke nok givere, så vi har for dårlig beredskap. Vi trenger flere blodgivere, sier Michelsen.

I tillegg blir befolkningen stadig eldre. I 2060 vil i underkant av 25 prosent av Norges befolkning være 70 år eller eldre, ifølge SSB.

– Aldersgrensa begynner derfor å bli utdatert og kan gjerne forskyves, mener Michelsen.

Henriette Lykke Michelsen

– Sammenlignet med resten av verden er det svært få prosent av Norges befolkning som gir blod, sier bioingeniør Henriette Lykke Michelsen.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

1 av 2 vil måtte ha blodoverføring

Halvparten av oss vil minst en gang i livet måtte ha en blodoverføring.

– Da er mitt spørsmål; hvem skal gi det? Hvis du er en familie på fire så vil to av dem - kanskje barna dine eller søskenet ditt - trenge blod i løpet av livet. Skal du bare forvente at naboen skal gjøre det eller vil du ta ansvar selv og gi, spør Henriette Lykke Michelsen ved blodbanken i Kristiansand.

NRK forklarer

For å være blodgiver må du ...

For å være blodgiver må du ...

Du må:

  • Være minst 18 og høyst 65 år gammel
  • Veie minimum 50 kg
  • Beherske norsk skriftlig og muntlig og ha norsk personnummer (11 siffer)
  • Ikke være i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod
For å være blodgiver må du ...

Hvor mye blod gir man?

  • Man gir 450 ml blod inntil fire ganger i året.
  • En halvliter blod kan redde tre menneskeliv.
For å være blodgiver må du ...

Når er det behov for blod?

  • Nesten halvparten av blodet som gis brukes til behandling av kreftpasienter.
  • Brannskader er ofte svært omfattende og brannskade-avdelingene er storforbrukere av blod.
  • Ved mange typer operasjoner er det behov for blod.
  • Trafikkulykker, skuddskader og andre akutte krisesituasjoner kan kreve store mengder blod.
  • Flere hundre poser blod ligger i beredskap hos blodbankene til kompliserte fødsler.

Synes du aldersgrensen for å gi blod bør økes?

Ja
74%
Nei
6%
Vet ikke
20%

2 731 stemmer

Per Stordrange sitter i eldrerådet i Agder og saken ble via rådet tatt opp i fylkestinget tidligere i år.

Utfordringen er nå sendt videre til Helsedirektoratet, som sier reglene er satt grunnet en EU-forskrift.

– At det må foretas en årlig vurdering for givere over 65 år som skal fortsette å gi blod, følger av EUs regelverk som vi gjennom EØS-avtalen plikter å følge, skriver seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen i Helsedirektoratet i en e-post til NRK.

Blodgivning

En halvliter blod kan redde tre menneskeliv.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

65-års grensa gjelder over hele landet, men det finnes noen sykehus hvor det er mulig å gi blod også etter dette.

Ifølge Helsedirektoratet finnes det ingen oversikt over hvordan 65-årsgrensa praktiseres ved de 28 nasjonale blodbankene.

– Stadig flere blir stadig friskere som eldre. Da syntes jeg det er ille hvis vi må beholde de gamle grensene, sier Per Stordrange.

Hei!

Har du tips til hva min neste sak bør handle om? Eller har du noen tanker eller innspill til denne saken?

Send meg gjerne en e-post. 

Jeg har tidligere blant annet skrevet om nytt drop in-helsetilbud som hjelper mange mennden nye stavkirka som kan bli bygd i Setesdal og om mensen og hvorfor det fortsatt er så flaut å snakke om.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Nye løveunger i Dyreparken 00:43
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 0,61 kr
Dyrest kl. 10 1,06 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1,1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Apr 2023 – apr 2024
    + 6,8 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %