– Klimaendringene farligere enn korona

Klimaeksperten fra Froland har nesten 300 000 følgere på Twitter, og sier virusutbruddet verden over kan bli krevende for miljøkampen. FN har kalt koronapandemien en trussel mot menneskeheten, men Tveitdal mener miljøkrisa er verre.

– Går ikke over

Tveitdal sier håndteringen av koronakrisa er et helt naturlig fokus nå, men at konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer vil fortsette å utvikle seg også etter at pandemien er over.

– WHO regner med at 150 000 mennesker dør årlig pga. av klimaendringer. Dette tallet vil øke fremover, avhengig av hvor mye temperaturen kommer til å stige.

Tveitdal viser til en rekke konsekvenser som vil ramme milliarder av mennesker. Havstigning, tap av regnskog, mer tørke og flom. Og en utvikling mot færre plante- og dyrearter, som mange er helt avhengige av.

Les også: Klimakrisens ubarmhjertighet

– Mindre miljøfokus

I 2020 skulle Norge og Verden sette inn høygiret for klimasaken, med klimatoppmøtet til høsten som høydepunktet. Nå er toppmøtet utsatt til 2021.

Tveitdal merker at miljøfokuset nå er betydelig lavere enn normalt, og han har stor forståelse for at det meste nå handler om korona.

Men han frykter at dette også kan fortsette etter at krisen er over.

– Oppmerksomhet og offentlige bevilgninger kan ramme den grønne omstillingen når veldig mye skal handle om smittevern og beredskap i åra fremover.

Men det er ett lyspunkt, mener han:

– Folk vil trolig få en bedre kriseforståelse enn tidligere. Det kan føre til at mange flere tar innover seg hvor farlig klimaendringene er, og ønske seg raskere tiltak.

– Ingen grunn til å fire på miljøkravene

Tveitdal følger fokuset rundt korona og miljøspørsmål tett, og sier det er helt forståelig at fokuset nå handler om å håndtere viruskrisa. Samtidig mener han det blir feil å fire på miljøkrav nå, selv om mange bedrifter står i fare for å gå konkurs.

– Det er ikke miljøkravene som feller bedriftene, det er mangelen på marked og etterspørsel.

Myndighetene bruker nå enorme summer på å holde liv i mange næringer, og disse investeringene gir en unik mulighet til å satse på grønne løsninger, mener Tveitdal.

Han advarer mot å fire på miljøkrav og avgifter slik man ser i f.eks. USA.

– Dette er en kortsiktig løsning som ikke er fremtidsrettet.

– Er dette miljøvernere ønsker

Stortingsrepresentant Åshild-Bruun Gundersen fra Frp er akkurat blitt frisk fra egen koronasykdom, og hun sier det eneste riktige fokuset nå er å redde bedrifter og arbeidsplasser.

– Er det miljøavgifter og tiltak som er belastende for bedriftene, kan disse lettes på. Det kan også innebære lavere drivstoffavgifter, sier Gundersen.

Hun har de siste dagene vært med å utarbeide og vedta krisepakken som ble lagt frem på Stortinget tirsdag.

Hun mener konsekvensene vi nå ser med en flypark på bakken og mange biltomme veier, er akkurat det mange miljøvernere har drømt om.

• Les også: Hvordan ser verden ut etterpå?

– Vi ser nå hvor alvorlig det blir dersom klimaforkjemperne får gjennomslag for å ramme flytrafikk og bruk av privatbil, sier Gundersen.

Hun understreker samtidig at det er miljøtiltak som ikke går på bekostning av bedriftenes lønnsomhet.

Mener offentlig stimulering avgjør utfallet

Eirik Bergsvik er direktør for oljeserviceselskapet MHWirth i Kristiansand, som sysselsetter rundt 700 personer i Agder og 900 totalt i Norge. Han tror det grønne skiftet vil bli satt tilbake som følge av pandemien.

– Hele verdensøkonomien lider under situasjonen vi er i. Jeg tror ikke store investeringer innen fornybar energi, som vindmøller til havs, vil bli raskere finansiert når økonomien er under press. Spesielt ikke siden oljeprisen er så lav.

Bergsvik mener pandemien har satt all industri innen energisektoren tilbake og at grønn energi er satt like langt tilbake som alt annet.

– Det er stimuleringen fra det offentlige som avgjør dette. Det man kan gjøre i etterkant er å stimulere slik at utviklingen av fornybar energi som vind og sol går raskere, men jeg tror ikke koronapandemien sender olje- og gassnæringen tidligere inn i solnedgangen.