– Målet er å sette i stand att noko av den fantastiske hagen som ein gang var her, og få tilbake idyllen, atmosfæren og lyset som Astrup planla og drøymde om å få til med Astruptunet, seier Jølster-ordførar Oddmund Klakegg.
Omfattande planar
– Gjer vi ikkje noko no, så kan vi risikere at bygningar, tunet og hagen forsvinn sakte, men sikkert. Då er det ikkje sikkert vi har noko Astruptun om 40–50 år, legg han til.
Det ynskjer verken Jølster kommune eller Sparebankstiftinga DNB skal skje med heimen til kunstnaren Nikolai Astrup.
Difor tok dei for tre år sidan initiativ til å planlegge det som skal bli den mest spennande hagen i Noreg. Onsdag presenterte dei planane.
– Det var ein oase
For Astruptunet anno 2018 er langt frå det same som Astruptunet i 1928, då kunstnaren døydde. I løpet av 16 år brukte Astrup mykje av inntektene frå kunstnarlivet på bygningar og tre og plantar frå alle verdas kantar i dei bratte skråningane på sørsida av Jølstravatnet.
– Det var tøffe kår dei første åra. Dei slost for tilværet, og han skapte anlegget med verkeleg mannemakt, seier landskapsarkitekt Ingeborg Melgren Mathisen.
Enkelte skildrar småbruket som eitt av kunstnaren sine største verk.
– Det var ein kunstnarheim med mange bygningar og ein nyttehage som er heilt utan sidestykke, både i Jølster, Noreg, men også internasjonalt. Det var ein oase, seier Mathisen.
Stifting tek rekninga
Arbeidet blir omfattande, og får truleg ein prislapp på mellom 10 og 20 millionar kroner. Den tek Sparebankstiftinga DNB, som også har brukt store beløp på å gjere Astrup til ein verdskunstnar og eksportvare på kultur frå Noreg.
I 2016 såg over 140.000 utstillinga som turnerte i London, Oslo og Emden. I 2020 er målet tre utstillingar i USA.
- Les også: Dette har han jobba for i sju år
- Les også: Ei stolt dronning fekk sjå Astrup i London
Avdelingsdirektør Anders Bjørnsen seier han fekk ideen i 2011 då han inviterte ein delegasjon med internasjonale kunsthistorikarar og museumsdirektørar til Astruptunet.
– Den enorme begeistringa dei viste, fekk meg til å tenkje at dette var kunsthistorisk heilt unikt og noko vi må ta vare på, seier han.
– Tunet var basis
Det er ikkje noko lite arbeid som ventar. I tillegg til hageanlegget skal bygningsmassen varetakast, erosjon hindrast og både tun og anlegg skal sikrast for framtida.
For tunet var viktig for kunstnaren Nikolai Astrup.
– Nikolai seier sjølv i breva sine at det var i Jølster han fann inspirasjonen, lyset og motiva, og det var her han utvikla seg som kunstnar. Tunet, plassen og naturen i Jølster var basis for alt Astrup gjorde, seier Klakegg.