Melodi

Hopp til innhold

Melodi som kompositorisk materiale og fokusområde

Melodi: en rekke av toner - tonerekke som danner et (større) musikalsk hele, gjennom at tonene får rytme og bevegelse.

Melodien har en sentral posisjon i den vestlige musikkulturen. De tidligste noterte eksemplene fra den klassiske musikken er melodier, og det finnes eksempler på noterte komposisjoner (i motsetning til gregoriansk sang) som er kun melodibaserte - helt uten vekt på harmoniske progresjoner. I mer folkelig musikk var også melodien hovedelementet, det akkordiske og harmoniske kom i andre rekke.

Eksempel: Perotin (1200-tallet) - Beata Viscera med Trio Mediaeval

I den tidlige vestlige musikkhistorien er melodiene hovedgrunnlaget (cantus firmus) for polyfone komposisjoner, hvor det harmoniske er et resultat av det melodiske, det polyfone linjespillet. Med dette menes at de melodiske linjene, det lineære, var hovedfokus i stedet for at det harmoniske, det vertikale aspektet i musikken. Det harmoniske aspektet i musikken blir viktigere som kompositorisk fokusområde etter hvert som vi nærmer oss vår egen tid. Det harmoniske er selvfølgelig alltid til stede, men komposisjonene fra middelalderen, renessansen, og til en viss grad barokken er oftere basert på det lineære eller polyfone enn det vertikale, det harmoniske. Når vi etter hvert kommer frem til impresjonismen er melodi og harmoni ganske likestilte som kompositoriske områder:

Claude Debussy (1862-1918) - Le Cathédrale Engloutie

I den helt moderne kunstmusikken kan det like gjerne være klangen som råder grunnen alene:

Gyorgy Ligeti (1923-2006) - Lontano

Det meste av den tradisjonelle musikken i de fleste genre er komponert i forhold til melodien som forgrunnselement, både i populærmusikk, folkemusikk, jazz og klassisk.

Den tekniske definisjonen av ordet melodi er i følge "The New Grove Dictionary of Music": "Pitched sounds arranged in musical time in accordance with given cultural conventions and constraints. In some cultures, however, rhythmic considerations may always have taken precedence over melodic expression" (forf.forkortning). Det siste er mest vanlig i ikke-vestlige kulturer som for eksempel de afrikanske, hvor det rytmiske aspektet er det som står i fokus fremfor det melodike eller harmoniske. Kjernen i definisjonen er: "pitched sounds arranged in musical time", lyder med tonehøyde organisert i musikalsk tid. Altså sier dette ingenting om melodiens karaktér eller emosjonelle egenskaper, bare om hva en melodi er rent teknisk.

Melodisk analyse:

En melodi er et resultat av flere mindre melodiske eller intervalliske deler. På samme måte som vi analyserer et dikt eller en tekst ved å dele opp setningen i flere ledd kan vi dele opp en melodi i bestanddeler som setninger, fraser, motiver eller celler. En frase eller setning er lenger enn et motiv, men et motiv kan være det samme som en celle, altså den bestanddelen eller det objektet melodien er basert på. Et motiv og motivets variasjoner kan til sammen utgjøre en melodi. En frase kan være satt sammen av 2 deler, for eksempel et motiv og en variasjon av motivet. Begrepet frase forklares ofte med at det er en musikalsk setning.

Eksempel 1: Geirr Tveitt (1908-1981) - Fløytelåt

Eksempel 2: Robert Schumann (1810-1856) - fra Kinderszenen

Eksempel 3 : John Coltrane (1926-1967) - Giant Steps

En melodi kan bygges opp på flere måter. Når melodien skal synges har den gjerne flere små enn store trinnbevegelser, er den instrumental og skal spilles har de gjerne større trinnbevegelser. Melodien er ofte basert på en akkord:

Beethoven symf 3, sats 1 (utdrag)

Beethoven (døpt 1770-1827) - Symfoni nr. 3, op. 55, Ess-dur. Allegro con brio

Den kan være satt sammen av samme melodiske bevegelser over flere akkorder:

Beethoven Klaversonate nr 1 op 2 sats 1 (utdrag)

Beethoven – Klaversonate nr. 1, op. 2, f-moll. Allegro

I mer moderne musikk kan melodien være helt uavhengig av det akkordiske, som i for eksempel Weberns eller Valens musikk. Webern var en del av det som kalles "den andre wienerskole" sammen med Arnold Schønberg og Alban Berg . Fartein Valen regnes som den første modernisten i norsk musikkhistorie.