Harmoni

Ved siden av melodi er harmoni det musikalske elementet vi i vår del av verden ofte fokuserer mest på i musikken. Melodi og harmoni henger naturlig sammen, da de påvirker hverandre gjensidig, og det ene ofte er utledet av det andre. Hvis et musikkverk eller en låt ikke har en melodi, har det som regel en form for harmoni eller et harmonisk fundament, eller et harmonisk grunnlag. Dette kan være harmonier, intervaller, akkorder, klanger eller sentraltoner som komposisjonen er basert på eller dreier rundt. I moderne kunstmusikk er harmonikken ofte det sentrale elementet, og variasjon av harmonikk og klang kan drive hele komposisjonen. Det viktige er å huske på at det dreier seg om anvendelsen av det harmoniske materialet: harmoniene kan spres utover et lengre strekk, deles opp i flere sjikt (lyst/mørkt), rytmiseres på ulike måter og kontrasterende harmonier kan settes opp mot hverandre (skarpt/mykt).

I den rytmiske musikken (jazz/pop/rock) er ofte selve hovedgrunnlaget i komposisjonen en akkordrekke, en progresjon av akkorder, med en (ofte) forholdsvis enkel melodi "lagt over".

Eksempel : Giantsteps leadsheet

Dette er en ikke uvanlig måte å sette opp en låt på, som et såkalt "leadsheet", med kommentarer til formoppbygning.
Låtskrivere/songwriters fremstiller gjerne låtene sine på denne måten, og overlater arrngementet og produksjonen til andre.

Oppslagsverket "The New Grove Dictionary of Music" definerer harmoni og akkord(er) på denne måten: "Harmony - the combining of notes simultaneously, to produce chords, and successively, to produce chord progressions."

Harmoni i sin enklste definisjon er altså flere toner slått an samtidig, for å skape harmonier, eller rekker av harmonier. Disse kan igjen anvendses på forskjellige måter, som for eksempel brutte akkorder hvor tonene akkorden består av er spredt utover, eller som akkordblokker hvor tonene blir slått an samtidig.

"Chord - the simultaneous sounding of two or more notes. Chords are usually described or named by the intervals the comprise, reckoned either between adjacent notes or from the lowest. In functional harmony the Root of a chord is the note on which it seems to be built" (Forf. forkortning).

Legg merke til at harmoni ikke direkte er det samme som en akkord, men at en akkord kan være det harmoniske grunnlaget i en komposisjon. Vi setter gjerne skillet mellom harmoni og akkord ut i fra størrelsen og/eller sammensetningen av tonene i klangen, eller hvorvidt den gitte klangen kan forklares eller beskrives ut i fra det tonale systemet, besifringssprpåket eler harmonilæren.

Eksempel: en akkord som består av tre toner: A, C# og E:

Denne tonesammensetningen kaller vi en treklang på grunn av at klangen faktisk består av tre toner, at den består av to like intervaller (to terser) og at den kan forklares innenfor det tonale systemet og i besifringsspråket (A-dur).

Så spiller vi tonene G#, A og Bb:

Her kaller vi ikke klangen en treklang (selv om den har tre toner), fordi den ikke lenger kan besifres eller defineres som en akkord i det tonale systemet. På grunn av tonenes nærhet til hverandre (3 halvtoner på rad) kaller vi det en tett klang eller en sekundklang på grunn av intervallsammensetningen, eventuelt kan den kalles et cluster (dissonerende gruppe av toner som ligger tett inntil hverandre). Denne klangen kan ikke defineres etter harmonilæren eller det tonale systemet siden den hverken er en Dur- eller en Moll-akkord, eller er tersoppbygd. Like fullt kan en slik klang være det harmoniske grunnlaget for en komposisjon.

Melodi og harmoni er som regel sterkt knyttet sammen i en komposisjon, og balanseforholdet mellom dem varierer sterkt. Som lyttere fokuserer vi ofte på melodien i et verk, men ofte er harmoniene det viktigste stemningsskapende elementet fremfor melodien, som ofte kun skal forsterke det harmoniske. I den rytmiske musikken er det gjerne det harmoniske som er mest utviklet og variert, med en enkel melodi over og en repetert trommerytme under, som sammen binder det harmoniske forløpet sammen.

I låta ”Wonderwall” av Oasis består refrenget av en repetert tone med små utsving, men skiftende akkorder rundt. Melodien (som knapt kan kalles en melodi) står stille, mens bevegelsen skjer i akkordene:

Eksempel : Oasis - Wonderwall (refrenget)

Melodiens emosjonelle virkning er sterkt definert av harmonikken som følger den, og harmonikken kan i stor grad forandre melodiens karaktér hvis vi endrer akkordtypene som omgir den.

Eks : Fløytelåt original (Geirr Tveitt)

Hør hva som skjer med stemningen i sangen når akkordgrunnlaget er endret:

Eks : Fløytelåt ny harmonisering

Eks : Schumann Kinderszenen original

Her har jeg endret ikke bare harmonien, men også den rytmiske underdelingen:

Eks : Schumann Kinderszenen ny harmonisering