Alban Berg - en romantisk modernist

Alban Berg (1885-1935) var en østerriksk komponist som, til tross for sin lille produksjon av verk, regnes blant de mest innflytelsesrike i det 20. århundre.

Han vokste opp som ett av fire barn i en velstående familie, og hadde lite formell musikkutdannelse, men komponerte romantiske sanger da han var 15 år. Fra 1904 fikk han privat komposisjonsundervisning av Arnold Schönberg og bestemte seg for å vie sitt liv til musikken.

Sammen med vennen Anton Webern kom han snart inn i avantgarde-kretsene i Wien, der han ble en del av miljøet sammen med bl.a. dikteren Peter Altenberg og maleren Oskar Kokoschka, men den dominerende skikkelsen var komponisten og dirigenten Gustav Mahler .

Noen av Bergs sanger ble fremført på en konsert med musikk av Schönbergs elever i Wien i november 1907, klavervariasjonene ble fremført et år senere, og strykekvartetten i 1911. Da den andre av de fem Altenberglieder for sopran og orkester ble fremført i Wien i mars 1913, dirigert av Schönberg, ble publikum så opprørt, at politiet måtte rykke inn og konserten ble avbrutt.

I mai 1914 så Berg en fremføring av Georg Büchners skuespill Woyzeck, og ble da fast bestemt på å lage en opera av det. Innkallingen til militærtjeneste under første verdenskrig forsinket arbeidet, men musikken ble til slutt ferdig i 1922 og ble fremført i Berlin desember 1925. Operaen vakte oppstandelse, men suksessen blant publikum var utvilsom, trass i kritisk polemikk i mediene.

I det neste tiåret var Bergs krefter på høyden, og han komponerte Kammerkonserten (1925), Lyrisk suite for strykekvartett (1926), og konsertarien Der Wein (1929). I 1929 begynte han å skrive et nytt verk ved å sammenføye to teaterstykker av Frank Wedekind til en operalibretto som fikk tittelen Lulu. I 1934 hadde han fullført musikken og begynt orkestreringen.

Våren 1935 begynte han arbeidet med fiolinkonserten, som var bestilt av Louis Krasner, en av datidens fremste unge fiolinister. Drevet av nyheten om dødsfallet til den vakre 18-årige Manon Gropius, datter av Alma Mahler fra hennes andre ekteskap, arbeidet han raskt og hadde verket ferdig til august 1935, og tilegnet det ”minnet om en engel”. Fire måneder senere døde han selv, på grunn av blodforgiftning etter et insektbitt.

For det store publikum blir gjerne Alban Berg husket som den mest akseptable av de såkalte tolvtonekomponister, sannsynligvis fordi han aldri var ortodoks (rettroende). Hans musikalske uttrykk er nærmere Mahlers tonale språk enn Schönbergs.

I operaen Wozzeck blir atonaliteten veldig fritt benyttet innenfor en streng formstruktur, der hver scene er skrevet i en bestemt musikalsk form (variasjonsform, passacaglia, fuge, etc.). Fra Lyrisk suite og framover brukte Berg tolvtoneteknikker som minte mer om Schönberg, men likevel forskjellig fra Schönbergs metode.

Det er først og fremst det emosjonelle innholdet i Bergs musikk som har gitt ham en så sterk posisjon hos ettertidens publikum. Her kan spesielt nevnes fiolinkonserten, der verket kulminerer med et sitat av Bachkoralen ”Es ist genug”. At han brukte et tema av Bach i et moderne verk, vakte stor oppsikt i hans samtid, men har siden blitt en teknikk som mange andre komponister har benyttet seg av.

Her kan du lytte til Bergs fiolinkonsert