Anton Webern – knapphetens mester

Anton (Friedrich Wilhelm von) Webern – er ofte omtalt som knapphetens mester i det 20. århundre. Han skrev noen av musikkhistoriens korteste og mest gjennomsiktige verk. Om ham ble det sagt at ”en tone er som en sats, en strofe er som en symfoni”.

Anton Webern ble født i Wien, 3 desember 1883, og døde i Mittersill, 15. september 1945, av et vådeskudd om kvelden fra en amerikansk soldat. Webern var østerriksk komponist og dirigent. I tråd med datidens filosofi om å få klassisk musikk ut til folket, arbeidet han mye med arbeiderkor samtidig med at han studerte komposisjon.

Sannsynligvis var Arnold Schönbergs første private elev, og sammen med Alban Berg , som kom til ham noen uker senere, var de to de mest berømte av Schönbergs studenter, og samarbeidet med ham i mange år., som kom til Schönberg noen uker senere, var de to ansett som de mest berømte av Schönbergs studenter, og samarbeidet med ham i mange år. De ble også sammen de viktigste eksponenter for tolvtoneteknikken i mellomkrigstiden. Webern anvendte den nye teknikken strengere enn både Schönberg, som tok mange friheter, og Berg, som aldri brukte bare tolvtonestil.

Det er i Weberns musikk man finner røttene til serialismen i etterkrigstiden.
Weberns strenghet, og hans nyskapende organisering av rytme og dynamikk ble den viktigste impulsen for de unge komponistene som skulle skape et nytt grunnlag for europeisk kunstmusikk etter 2. verdenskrig, kanskje spesielt for komponistene Pierre Boulez og Karlheinz Stockhausen. Hans livsverk, som ikke er større enn at det kan inngå på to Cd-er, ble den sentrale referanserammen for "Darmstadtskolen" som oppsto i Tyskland fra 1946 og framover, med påvirkningskraft på musikklivet helt opp mot vår tid.

Begrepet "serialisme" oppsto som en impuls fra Weberns komposisjonsstil.

Her kan du høre Weberns Fünf Stücke für Orchester, op 10 (1911–13)