Selvmord på lukket avdeling: – Preben fikk forsvarlig behandling

Preben Nicolay Wilhelmsen var i 2017 tvangsinnlagt på lukket avdeling med en rusutløst psykose. Men 28-åringen ble bare dårligere på Vor Frue Hospital i Oslo, spesielt den siste uka han var innlagt.

Den negative utviklingen er også beskrevet i lege- og sykepleierjournaler fra denne perioden. Blant annet sluttet Preben å ta de antipsykotiske medisinene sine, gikk mer og mer inn i sin egen verden og spiste og drakk nesten ikke.

Rett før jul i fjor tok han sitt eget liv inne på rommet sitt på lukket avdeling.

Gode vurderinger

Ifølge tilsynssaken, som nå er avsluttet, gjorde ikke sykehuset noe feil da Preben tok sitt eget liv. Behandlingen var forsvarlig og i tråd med helselovene mener fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har gått gjennom hendelsesforløpet og sykehusets egne regler og rutiner.

28-åringen fikk en faglig god utredning og diagnose og selvmordsrisikovurderingene som ble gjort var i tråd med reglene, viser rapporten. Her legger fylkesmannen vekt på at Wilhelmsen ikke fortalte de ansatte om selvmordstanker eller planer. Med de risikovurderingene som ble gjort vil fylkesmannen heller ikke klandre sykehuset for at Preben fikk med seg gjenstander på rommet sitt, som han brukte til å ta sitt eget liv.

– Vi opplever noe helt annet. De slipper unna, uten en eneste konsekvens. Verden er grunnleggende urettferdig, sier Helga Wilhelmsen, moren til Preben.

Bra nok tilsyn

Helga Wilhelmsen varslet sykehuset gjentatte ganger og bad dem følge opp sønnen tettere med blant annet flere samtaler og hyppigere tilsyn, men dette får hun ikke støtte på fra fylkesmannen.

Behandlingen, som stort sett bestod av medisinering, var forsvarlig. Fylkesmannen mener det var riktig å vente med flere og lengre samtaler med pasienten, så lenge symptomene på psykose var så sterke. Fylkesmannen avviser også at Preben burde hatt 24-timers vakt de siste dagene, til tross for at hans psykiske helse var tydelig forverret.

Ingen forsoning

Helga Wilhelmsen har kjempet en lang kamp for å få sykehuset til å se og innrømme feil etter at sønnen begikk selvmord inne på avdelingen, men er ikke overrasket over rapporten som nå er kommet.

– Du er fullstendig prisgitt dette systemet, og du kommer ingen vei. Hvem er det som orker å stå i denne dritten og ikke bli hørt når du har mistet noen?

– Men kan du forsone deg nå med at behandlingen var forsvarlig?

– Selvfølgelig kan jeg ikke det. Den var ikke forsvarlig. Jeg har mistet totalt troen på hele systemet, sier Wilhelmsen.

Endret rutinene

På ett punkt får familien støtte i sine klager. Fylkesmannen mener sykehuset burde fulgt deres oppfordringer om å ringe Prebens fastlege, for å få mer innsikt i hans historikk og psykiske helse. Dette gjorde ikke sykehuset. Fylkesmannen mener en slik telefon, uavhengig om det hadde kommet fram nye opplysninger om Preben, ville vist at sykehuset lyttet til de pårørende og tok dem på alvor.

Sykehuset har nå endret rutinene sine på dette punktet, og ifølge de interne retningslinjene skal helsepersonell som tidligere har hatt kontakt med pasienter bli kontaktet under innleggelse.

Som en følge av Preben-saken har sykehuset også endret skriftlige rutiner om å ta pårørende mer på alvor, blant annet hvis familie kommer med opplysninger om hva pasienten har sagt eller gjort i for eksempel tekstmeldinger, fortrolige samtaler eller de har ytret seg i sosiale medier.

Beklager

Fagsjef Bjørn Magne Eggen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus sier saken er dypt tragisk.

– Først og fremst for de etterlatte, men det gjør også sterkt inntrykk på oss – og særlig de medarbeiderne som har hatt med pasienten å gjøre. Det er viktig for oss at vi klarer å følge opp de etterlatte etter et selvmord, og at vi bruker erfaringen til å bli bedre fremover, sier han.

– På generelt grunnlag beklager vi at vi ikke alltid klarer å tolke de signalene som kommer fra pasienten og pårørende på en slik måte at vi kan hindre dem i å ta livet sitt, sier Eggen.

– Hvordan ser du på tilsynsrapporten, som konkluderer med at Preben fikk forsvarlig behandling?

– Det er betryggende at den konkluderte med at rutinene våre gjennomgående er OK, og at de har blitt fulgt. Men det er samtidig læringspunkter i rapporten. Ikke minst gjelder det hvordan vi fanger opp de bekymringene som pårørende gir uttrykk for, sier han.

– Ikke med vilje

For Helga Wilhelmsen er det for seint.

– Selvfølgelig må de beklage. Selvfølgelig er det tragisk, og jeg tror ikke de gjorde det med vilje. Men de gjorde heller ikke jobben sin, mener hun.

Mange pasienter som tar sitt eget liv under eller rett etter behandling i psykiatrien gjør det under innleggelse.

NRK har avdekket at av 200 pasienter som tok sitt eget liv i psykisk helsevern i 2014-2016, var 56 skrevet inn på sykehus eller andre klinikker da de døde. Mange av dem tok sitt eget liv inne på rommet, slik Preben Nicolay Wilhelmsen gjorde.

Ett mål

Hun har kjempet en lang kamp for å få sykehuset til å innrømme feil, men føler likevel ikke at hun har tapt, selv om fylkesmannen støtter sykehuset.

Familien Wilhelmsen har, etter at deres historie ble offentlig, fått hundrevis av meldinger, mailer og telefoner fra ukjente over hele landet. Ingen av dem er negative, men fulle av støtteerklæringer. Mange som har tatt kontakt har opplevd liknende tap etter selvmord i psykiatrien.

– Jeg trodde Preben var unntaket, men det er han dessverre ikke. Jeg har hatt ett mål med å gå ut med vår historie: Nå må politikere, helsemyndighetene og behandlende leger snakke sammen og finne ut hva de må gjøre for å bedre systemet, sier hun.

Om noen dager er det nøyaktig ett år siden Preben begikk selvmord. Familien er slitne, føler seg maktesløse og er usikre på om de vil gå videre med saken. Prosessen med tilsynssaken har vært svært krevende og sorgen etter Preben er nesten blitt satt litt på vent.

– Det er en grense for hva jeg tåler. Dette må uansett ikke skje igjen, sier Prebens mamma.