Etter to år er Martine Mjelde (32) tilbake på Fekjær.
– Jeg hadde gitt opp alt. Det skulle ikke gått så lang tid før ett av selvmordsforsøkene faktisk hadde gått. Og at jeg ikke hadde overlevd.
Mjelde tenker tilbake på tiden før innleggelse. Hverdagen var preget av vonde følelser. Hun skadet seg selv og prøvde å avslutte livet flere ganger.
Hun følte at hun var gitt opp av systemet.
– Jeg har vært i behandling både på DPS og kommunalt. Før jeg kom til Fekjær var det mye inn og ut på akuttpsykiatrisk.
GÅRD I DRIFT: Naturen og dyrene er en viktig del av behandlingstilbudet på Fekjær. – For mange er dyr ufarlige. De svikter ikke, de lyger ikke og du kan si hva som helst til dem, sier Perlestenbakken.
Foto: Arne Sørenes / NRKMartine Mjelde kom til Fekjær akkurat da hun trengte det. Fritt behandlingsvalg gjorde det mulig.
Fritt behandlingsvalg gir pasienter rett til å velge behandlingssted for alle planlagte undersøkelser og behandlinger.
I dag finnes tre muligheter. Man kan enten velge helsehjelp i offentlige institusjoner eller hos private som har avtale med et regionalt helseforetak. I tillegg kan man velge et privat behandlingssted som er godkjent av det offentlige.
Det er dette siste alternativet regjeringen nå vil avvikle.
Endringen kan komme allerede fra 1. januar 2023.
Lite brukt ordning
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) mener dagens ordning har bidratt til dårlig prioritering av ressursene i helsetjenesten.
IKKE BEKYMRET: Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) tror ikke ventetidene vil øke ved avvikling av godkjenningsordningen. – Vi må se på om det er behov for å inngå ytterligere avtaler for å opprettholde kapasiteten, eller om noe skal bygges i egen regi, sier han.
Foto: Esten Borgos / BORGOS FOTO ASBekeng sier at helsetjenestene bør bygges opp uavhengig av fritt behandlingsvalg. Han peker på at rustjenester og psykisk helsevern skal prioriteres.
– Til våren kommer en opptrappingsplan for psykisk helse, sier han.
Fritt behandlingsvalg er evaluert på oppdrag fra Norges forskningsråd.
Evalueringen slår fast at fritt behandlingsvalg er lite brukt. Dermed har man ikke sett noe særlig reduksjon i ventetider.
Samtidig viser tallene at fritt behandlingsvalg er blitt mer brukt for hvert år som har gått.
Rapporten viser også at pasienter som har valgt private tilbud har hatt kortere ventetid enn pasienter som har fått tilsvarende behandling i offentlige sykehus.
Stor pågang
Fekjær tilbyr behandling til personer i alderen 18–35 år. Pasientene har alvorlige psykiske helsevansker. Noen strever også med rus.
I dag har Fekjær psykiatriske senter 30 plasser. En tredjedel av disse kommer gjennom ordningen om fritt behandlingsvalg. Det er disse plassene som nå kan falle bort.
45 pasienter står på venteliste.
I sitt høringssvar mener Helsedirektoratet at regjeringens forslag kan føre til lengre ventetider. De mener også at flere pasienter kan måtte vente lenger enn fristen de har fått.
Klinikksjef ved Fekjær frykter at nettopp dette kommer til å skje.
– Etterspørselen etter behandlingstilbudet vil ikke endres, selv om ordningen endres. Vi vil ikke ha anledning til å behandle like mange pasienter, sier Tor Anders Perlestenbakken.
REDUSERT KAPASITET: Pasienter fra hele landet kommer til Fekjær psykiatriske senter, opplyser Tor Anders Perlestenbakken. Alle private virksomheter med godkjenning vil bli berørt hvis regjeringens forslag blir vedtatt.
Foto: Arne Sørenes / NRKNRK skrev i helgen at rusfeltet er bekymret for å miste gode tilbud til pasientene. Det samme gjelder innen både psykisk helsevern og rehabilitering.
Se landsoversikten over godkjente behandlingssteder innenfor Fritt behandlingsvalg her.
Livet endret seg
Martine Mjelde er glad hun fikk høre om tilbudet på Fekjær. Hun har ikke skadet seg selv etter at hun kom hjem. Selv om det har vært tøffe tak, klarer hun seg nå uten oppfølging fra helsevesenet.
– Det som funket var at jeg fikk god tid på meg, trygge omgivelser og at jeg fikk bli godt kjent med de som skulle hjelpe meg, forklarer hun.
HAR DET BRA I DAG: Martine Mjelde har tatt førerkort. Hun har flyttet fra en kommunal bolig med ansatte til stede hele døgnet, og inn i egen leilighet. Tankene går til andre som venter på behandling.
Foto: Arne Sørenes / NRK
Uenighet om ordningen har hatt effekt
Pasienter og pårørende ønsker å beholde muligheten til å velge private tilbud. Det viser høringsinnspillene til forslaget.
For mange føles det lenge å vente på det offentlige. Noen ønsker også annen behandling enn det offentlige tilbudet. Spesialiserte tilbud må kunne velges av pasienter fra hele landet, mener de.
Regjeringens forslag bekymrer også helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen (H).
SVÆRT BEKYMRET: Helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen (H) mener en avvikling av ordningen vil gi mindre mangfold og mindre valgfrihet for de som trenger det mest. Hun uroer seg også for ventetidene. – Jeg er veldig bekymret for at vi vil se ventetiden øke for de pasientene som er helt avhengig av å komme raskt til behandling når de er motivert for det, sier hun.
Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen / Hans Kristian Thorbjoernsen– Det er en stor svekkelse av pasientenes rettigheter. Det kan være svært alvorlig, særlig for pasienter som trenger behandling innen rus og psykisk helse, sier hun.
Trøen peker på at ordningen har hatt stor betydning for de som har benyttet seg av mulighetene. Hun mener evalueringen kunne vært brukt til å utvikle og forbedre dagens løsning.
Overgangsordning
Hvis regjeringen får det som de vil blir det endringer fra 1. januar 2023.
Det er foreslått en overgangsordning som skal gjelde i første halvår for pasienter som allerede har startet sin behandling.
Høringsfristen for forslaget om å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg var 1. juli. Det er ikke satt dato for når saken kommer opp i Stortinget.
«Psyk..?»
I slutten av september skal Mjelde tilbake til Fekjær. Med fotoutstillingen «Psyk..?» setter hun fokus på tabu i psykisk helse.
– Det er litt spesielt å komme tilbake to år etter at jeg ble skrevet ut, ikke som pasient, men fordi jeg skal ha utstilling.
LIVET ENDRET SEG: Oppholdet på Fekjær ble et vendepunkt for Mjelde. I dag har hun ikke oppfølging fra helsetjenestene. Her sammen med klinikksjef Tor Anders Perlestenbakken.
Foto: Arne Sørenes / NRKHei!
Takk for at du har lest saken!
Hvis du har tilbakemeldinger eller innspill til dette temaet, er du velkommen til å skrive til meg.
Jeg tar også gjerne imot tips til andre ting jeg bør se på!