Nullvisjon for selvmord: Tallene har ikke gått ned

Martin Johansen (25) var nær ved å bli en del av selvmordsstatistikken, men god oppfølging fra hjemkommunen reddet han. Den unge studenten håper nå flere får samme hjelp.

Det håper også helseminister Ingvild Kjerkol.

For to år etter at regjeringen la frem Handlingsplan for forebygging av selvmord (2020 – 2025), og den såkalte nullvisjonen, har ikke tallene på selvmord sunket.

– Arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer. Arbeidet med nullvisjonen er del av vårt generelle arbeid med selvmordsforebygging, skriver Kjerkol i en e-post til NRK.

Har ikke oversikt på selvmordsforsøk

Verdensdagen for selvmordsforebygging markeres 10. september hvert år for å fokusere på at forebygging nytter.

I 2021 ble det registrert 658 dødsfall som følge av selvmord i Norge.

De var omtrent det samme i årene før.

Antall selvmordsforsøk er det ingen som har oversikt over.

Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at helsevesenet behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallene er usikre fordi det ikke finnes registrering.

– Soleklart forbedringsområde

Antallet kommunale planer for å forebygge selvmord har økt, men konkrete tiltak lar vente på seg, mener Fredrik A. Walby.

Han er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og -forskning (NSSF).

– Det vi skal tro er at vi skal systematisk jobbe oss nedover, men vi har i liten grad kommet i gang med den jobben, oppsummerer Walby.

Det er betydelig flere som overlever selvmordsforsøk, enn de som dør.

Mennesker som på ett tidspunkt prøver å dø, er som oftest veldig glade senere for at de overlevde, forteller Walby.

Mennesker som har vært innlagt i sykehus etter selvmordsforsøk har en økt risiko for nye forsøk. Oppfølging av personer i denne gruppen kan være avgjørende, men tilbudet varierer sterkt.

– Det er et soleklart forbedringsområde, konstaterer forskeren.

Anbefaler selvmordspensum på ungdomstrinnet

Helsedirektoratet har drevet Nasjonalt forum for forebygging av selvmord siden 2021. De har ansvar for oppfølging av regjeringens handlingsplan.

– På verdensdagen for selvmordsforebygging publiseres en statusrapport for tiltakene i handlingsplanen, opplyser avdelingsdirektør Jacob Linhave i Helsedirektoratet.

Så langt er det kommet ett konkret råd fra nasjonalt forum.

– Forumet anbefaler å legge til rette for at det selvmordsforebyggende skoleprogrammet YAM tas systematisk i bruk i alle landets ungdomsskoler, skriver Linhave til NRK.

YAM står for Youth Aware of Mental health. Anbefalingen ble oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet i august 2022.

Blant de som døde i selvmord i fjor, var 125 mennesker under 30 år.

Martin overlevde

Martin Johansen (25) fra Gjøvik er en av dem som har overlevd selvmordsforsøk.

Hans historie med vanskelige tanker og følelser begynte allerede da han gikk i andre klasse på barneskolen. Hverdagen var preget av mobbing.

Johansen hadde flere episoder med selvskading. I 10-årsalderen tenkte han for første gang på å ta sitt eget liv.

Da det nærmet seg ungdomsskolen planla han å slutte.

I åttende klasse fikk Johansen tilbud om å være med på Ung i Gjøvik sin fritidsgruppe. Det var da det begynte å snu.

– Jeg møtte veldig gode folk der, både voksne og andre ungdommer.

Johnsen forteller at han kom inn i et fellesskap, og der fikk han høre at han var god nok. Han tror det er viktig at ungdom blir møtt på sine interesser.

I dag går det bra med 25-åringen. Han går siste året på sosionomstudiet i Volda. Dette semesteret er han i Tanzania der han har studiepraksis på et barnehjem.

Forsker mener alle kan bidra

Heidi Hjelmeland er professor ved institutt for psykisk helse, NTNU. I mars i år gav hun ut en bok om forebygging av selvmord.

Hjelmeland er opptatt av å forstå hva det enkelte selvmord handler om.

– Vi må prøve å forstå hvordan suicidalitet utvikles gjennom livet, forklarer hun.

Forskeren peker på at opplevelser, relasjoner til andre og ulike samfunnsmessige forhold til sammen kan bidra til slik utvikling.

Hjelmeland bruker «høye forventninger» som et eksempel.

– Hvor skapes disse forventningene som er helt umulige å leve opp til?, spør forskeren.

Hun sikter til at vi alle kan bidra på arenaer hvor forventninger og fordommer oppstår. Det handler om hvordan vi snakker og opptrer i familien, barnehagen, skolen og så videre.

– Dette viser noe av kompleksiteten i selvmordsforebygging, men også at vi alle kan bidra, avslutter hun.

Lærdom fra de som overlever

Johansen har fortalt om sine erfaringer til andre unge, foresatte og voksne som arbeider med ungdom.

– Det var veldig spesielt, noen av dem hadde jeg hatt som lærere tidligere på skolen.

Han opplevde at hans erfaringer ble hørt. Noen av de voksne begynte å gråte da han snakket. Han tolket det som at de kanskje hadde barn som slet selv.

Johansen er glad hvis han kan hjelpe andre.