MS stoppa karrieren: Ble aldri tilbudt psykolog

I fanget til Bjarni Dagbjartsson ligger cocker spanielen Saga.

Hun var lenge den eneste terapeuten han hadde for å takle de store endringene i livet.

Bjarni var 24 år da han fikk MS-diagnosen.

Nå sitter 36-åringen i elektrisk rullestol og har måtte slutte som økonom i oljeindustrien.

– Alle burde hatt en psykolog å snakke med når man står i slike kriser, sier Bjarni Dagbjartsson.

To av tre med funksjonshemning forteller at de sliter med angst og bekymringer. Mange av dem føler de ikke får den oppfølgingen de har behov for.

Det viser en fersk rapport fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Ble brå endring

Bjarni ble fortalt at han hadde en «snill» variant da han fikk diagnosen i 2011. Ingen kunne se at han var sjuk. Han kunne fortsette å jobbe som økonom i oljeindustrien i Stavanger.

Jobben førte han til London der han plana å bli en stund. Men etter to år begynte han å få problemer med å gå.

Da han kom hjem til Norge fikk han vite at han hadde en «hissig» variant.

Sjøl om han prøvde å fokusere på det positive, ble den fysiske forverringen en psykisk påkjenning.

Bjarni fikk aldri tilbud om psykolog eller hjelp i psykisk helsetjenesten. Han følte seg godt rusta for å takle krisen han sto i. Men da han havnet i rullestol i 2017 måtte han be om hjelp.

– Jeg hadde behov for å snakke med noen om usikkerheten rundt min livssituasjon og fremtiden, sier han.

Etter to måneder fikk han samtaler hos lavterskeltilbudet i kommunen. Samtalene varte i tre måneder.

– Det var så godt å få snakke med noen, sier han.

Etter noen år ble det for vanskelig å jobbe. Han ble ufør i 2020.

– For meg har dette her vært beintøft, sier 36-åringen.

Han mener helsevesenet har hatt for lite fokus på hva diagnosen har gjort med den psykiske helsa hans.

Halvparten sliter med psyken

FFO har sett at psykiske plager er et tema som går igjen hos mange funksjonshemmede. Men det er lite forskning på det.

– Vi har savna kunnskap om det, derfor har vi starta en undersøkelse blant våre medlemsorganisasjoner, sier seniorrådgiver i FFO Anette Remme.

Spørreundersøkelsen viser at halvparten har utfordringer med psykisk helse direkte knytta til den fysiske lidelsen.

For mange av dem er det psykisk belastende med diagnosen de har i utgangspunktet. Flere bærer på sorg, skam og lav selvfølelse.

Ni av ti pasient- og brukerorganisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i hjelpeapparatet som møter funksjonshemmede.

– Det tar lang tid før de oppsøker hjelp. Det har vært tabubelagt å snakke om psykisk helse, sier Remme.

Og når de ber om hjelp synes de ventetiden er for lang.

FFO mener rapporten viser at det er behov for mer kunnskap om hvordan fysisk sjukdom også påvirker psykisk helse, og motsatt.

Enda vanskeligere når det er usynlig

I fjor gifta Bjarni seg med Hanne Johnsrud Fjellheim. Hun har Crohns syndrom.

For henne har sjukdommen ført til mange livstruende situasjoner og flere år med sjukehusinnleggelser.

Heller ikke hun fikk noen gang tilbud om å snakke med en psykolog om årene der hun ikke visste om hun kom til å overleve.

Da de traff hverandre kunne Bjarni komme seg litt rundt sjøl, nå er han helt avhengig av hjelp. Han har BPA som hjelper seg flere dager i uka. Men kona må ofte hjelpe han når assistenten ikke er der på jobb.

– Hanne er sikkerhetsnettet mitt, sier han.

Bjarni ser at det sliter på kona at hun må gjøre mange av de tingene han ikke klarer lenger.

Det er tøft for dem begge.

Savner politisk engasjement

FFO håper helsevesenet og politikere setter seg inn i problemstillingen.

De mener helsevesenet har blitt for spesialisert og ikke klarer å se hele mennesket.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier spesialiserte behandlinger er helt nødvendig for å ivareta spesialiserte behandlinger. Likevel mener hun det er viktig at man ser hele mennesket.

– Det er ikke alle helseproblemer man kan se på utsiden. Da må fagfolkene stille de riktige spørsmålene og bistå så man får hjelp til det man faktisk trenger hjelp til, sier hun.

Hun viser til at regjeringa jobber med opptrappingsplanen for psykisk helse.

– Der vil vi og se på utsatt grupper, og da kan det være viktig å se på funksjonshemmede særlig, sier Kjerkol.

Burde ha psykolog en gang i året

Bjarni og Hanne prøver å hjelpe andre som er i samme situasjon. Begge er likepersoner.

De synes de som er inne til kontroll for sin funksjonshemning en gang i året også burde bli innkalt en gang i året til psykolog.

– Det å vite at det er noen du kan henvende deg til er kjempeviktig, sier Hanne.

Mange har høy terskel for å oppsøke hjelp sjøl. Og da kan det være for sent.

– Hvis jeg skal leve i samfunnet på lik linje med andre, trenger jeg hjelp til å bearbeide disse tingene, sier Bjarni.