Hopp til innhold

MS stoppa karrieren: Ble aldri tilbudt psykolog

Han fikk MS-diagnosen da karrieren i oljebransjen skjøt fart. Ingen hadde fokus på hvordan han taklet det psykisk.

Bjarni Dagbjartsson med hunden Bjørk på fanget i rullestolen

TRØST: For Bjarni Dagbjartsson har hunden Saga vært en stor og viktig trøst i en vanskelig tid med fysiske endringer. Han fikk aldri spørsmål om han trengte psykisk hjelp etter han fikk MS.

Foto: Frode Meskau / NRK

I fanget til Bjarni Dagbjartsson ligger cocker spanielen Saga.

Hun var lenge den eneste terapeuten han hadde for å takle de store endringene i livet.

Bjarni var 24 år da han fikk MS-diagnosen.

Nå sitter 36-åringen i elektrisk rullestol og har måtte slutte som økonom i oljeindustrien.

– Alle burde hatt en psykolog å snakke med når man står i slike kriser, sier Bjarni Dagbjartsson.

To av tre med funksjonshemning forteller at de sliter med angst og bekymringer. Mange av dem føler de ikke får den oppfølgingen de har behov for.

Det viser en fersk rapport fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Bjarni Dagbjartsson

GIKK FORT: Fram til 2017 trodde Bjarni Dagbjartsson at han ikke hadde en hissig variant av MS. Nå sitter han i elektrisk rullestol.

Foto: Frode Meskau / NRK

Ble brå endring

Bjarni ble fortalt at han hadde en «snill» variant da han fikk diagnosen i 2011. Ingen kunne se at han var sjuk. Han kunne fortsette å jobbe som økonom i oljeindustrien i Stavanger.

Jobben førte han til London der han plana å bli en stund. Men etter to år begynte han å få problemer med å gå.

Da han kom hjem til Norge fikk han vite at han hadde en «hissig» variant.

Sjøl om han prøvde å fokusere på det positive, ble den fysiske forverringen en psykisk påkjenning.

Bjarni fikk aldri tilbud om psykolog eller hjelp i psykisk helsetjenesten. Han følte seg godt rusta for å takle krisen han sto i. Men da han havnet i rullestol i 2017 måtte han be om hjelp.

– Jeg hadde behov for å snakke med noen om usikkerheten rundt min livssituasjon og fremtiden, sier han.

Bjarni

MYE USIKKERHET: For Bjarni er det stadig nye ting å forholde seg til mens han har blitt fysisk dårligere.

Foto: Frode Meskau / NRK

Etter to måneder fikk han samtaler hos lavterskeltilbudet i kommunen. Samtalene varte i tre måneder.

– Det var så godt å få snakke med noen, sier han.

Etter noen år ble det for vanskelig å jobbe. Han ble ufør i 2020.

– For meg har dette her vært beintøft, sier 36-åringen.

Han mener helsevesenet har hatt for lite fokus på hva diagnosen har gjort med den psykiske helsa hans.

Les også: De vil ha psykisk helse på timeplanen i skolen

Vilde Ringen og Vilde K. Teinmo i klasserommet på Fagernes.
Vilde Ringen og Vilde K. Teinmo i klasserommet på Fagernes.

Halvparten sliter med psyken

FFO har sett at psykiske plager er et tema som går igjen hos mange funksjonshemmede. Men det er lite forskning på det.

– Vi har savna kunnskap om det, derfor har vi starta en undersøkelse blant våre medlemsorganisasjoner, sier seniorrådgiver i FFO Anette Remme.

Spørreundersøkelsen viser at halvparten har utfordringer med psykisk helse direkte knytta til den fysiske lidelsen.

Rådgiver psykisk helse i FFO Anette Remme

TRENGER MER KUNNSKAP: Seniorrådgiver i FFO, Anette Remme, fant lite kunnskap om psykisk helse blant funksjonshemmede. Derfor tok hun initiativ til undersøkelsen som nå er gjort.

Foto: Frode Meskau / NRK

For mange av dem er det psykisk belastende med diagnosen de har i utgangspunktet. Flere bærer på sorg, skam og lav selvfølelse.

Ni av ti pasient- og brukerorganisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i hjelpeapparatet som møter funksjonshemmede.

– Det tar lang tid før de oppsøker hjelp. Det har vært tabubelagt å snakke om psykisk helse, sier Remme.

Og når de ber om hjelp synes de ventetiden er for lang.

FFO mener rapporten viser at det er behov for mer kunnskap om hvordan fysisk sjukdom også påvirker psykisk helse, og motsatt.

Les også: Julia (15): – Aldri tid til pappa og meg. Eller mamma, pappa, meg og Simon.

Familier med funksjonshemmede barn får ikke den hjelpa de trenger. F.v. Julia Langehaug Levorsen og Stine Langehaug Levorsen.
Familier med funksjonshemmede barn får ikke den hjelpa de trenger. F.v. Julia Langehaug Levorsen og Stine Langehaug Levorsen.

Enda vanskeligere når det er usynlig

I fjor gifta Bjarni seg med Hanne Johnsrud Fjellheim. Hun har Crohns syndrom.

For henne har sjukdommen ført til mange livstruende situasjoner og flere år med sjukehusinnleggelser.

Heller ikke hun fikk noen gang tilbud om å snakke med en psykolog om årene der hun ikke visste om hun kom til å overleve.

Bjarni Dagbjartsson og kona Hanne

HAR MYE FELLES: Bjarni Dagbjartsson og Hanne Johnsrud Fjellheim har forskjellige funksjonshemninger men samme erfaring når det gjelder tilbud om psykisk helsehjelp.

Foto: Frode Meskau / NRK

Da de traff hverandre kunne Bjarni komme seg litt rundt sjøl, nå er han helt avhengig av hjelp. Han har BPA som hjelper seg flere dager i uka. Men kona må ofte hjelpe han når assistenten ikke er der på jobb.

– Hanne er sikkerhetsnettet mitt, sier han.

Bjarni ser at det sliter på kona at hun må gjøre mange av de tingene han ikke klarer lenger.

Det er tøft for dem begge.

Savner politisk engasjement

FFO håper helsevesenet og politikere setter seg inn i problemstillingen.

De mener helsevesenet har blitt for spesialisert og ikke klarer å se hele mennesket.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier spesialiserte behandlinger er helt nødvendig for å ivareta spesialiserte behandlinger. Likevel mener hun det er viktig at man ser hele mennesket.

Ingvild Kjerkhol intervjuet av NRK 24. januar 2022

VIKTIG Å SE HELE MENNESKET: Helseminister Ingvild Kjerkol er enig i at fagfolk i helsesektoren ser hele mennesket.

Foto: NRK

– Det er ikke alle helseproblemer man kan se på utsiden. Da må fagfolkene stille de riktige spørsmålene og bistå så man får hjelp til det man faktisk trenger hjelp til, sier hun.

Hun viser til at regjeringa jobber med opptrappingsplanen for psykisk helse.

– Der vil vi og se på utsatt grupper, og da kan det være viktig å se på funksjonshemmede særlig, sier Kjerkol.

Burde ha psykolog en gang i året

Bjarni og Hanne prøver å hjelpe andre som er i samme situasjon. Begge er likepersoner.

De synes de som er inne til kontroll for sin funksjonshemning en gang i året også burde bli innkalt en gang i året til psykolog.

– Det å vite at det er noen du kan henvende deg til er kjempeviktig, sier Hanne.

Bjarni Dagbjartsson og kona Hanne jobber på hver sin pc hjemmefra

FRIVILLIG ARBEID: Både Bjarni Dagbjartsson og kona Hanne Johnsrud Fjellheim jobber frivillig for MS-forbundet.

Foto: Frode Meskau / NRK

Mange har høy terskel for å oppsøke hjelp sjøl. Og da kan det være for sent.

– Hvis jeg skal leve i samfunnet på lik linje med andre, trenger jeg hjelp til å bearbeide disse tingene, sier Bjarni.

Les også: Marius var nær ved å bli en del av den dystre selvmordsstatistikken

Selvmord Valdres
Selvmord Valdres

Flere saker fra Innlandet