Tarjei er som dratt ut av fremtiden

– Jeg er spent på operasjonen, men gruer meg ikke, sier Tarjei.

Gummihanskene klemmer på huden hans.

En stor spiss kanyl legges forsiktig mot armen. Tarjei tar et dypt åndedrag.

Så presses kanylen inn, millimeter for millimeter, blod pipler ut.

– Nå kjenner jeg ingenting sier han.

– Så bra, sier tatovøren. Og tørker bort blodet.

En jernstang dyttes frem og tilbake for å gjøre enda mer plass. Så dyttes plastkortet inn under huden.

Dette er noe han har gledet seg til lenge. Han har reist fra Kautokeino til Oslo for å bli en skikkelig Kyborger. I verden er Tarjei en av noen hundre som vil leve med små datachip under huden – en Kyborger.

En Kyborger er en krysning mellom menneske og maskin. Dette er noe som ofte brukes i science fiction filmer. Og det er akkurat dette Tarjei er, en krysning mellom menneske og maskin.

For to år siden møtte NRK Tarjei i Oslo da han injiserte sin tredje og mest avansert chip under huden.

Tarjei bor nå i Kautokeino sammen med familien.

Han har en liten bul på begge hendene. På skrått opp mellom hver pekefinger og tommel.

Huden skjuler en to centimeter lang mikrochip som han satte inn allerede i 2016.

I finnmarksbygda med knappe 3000 mennesker ryktes det om en mann som både låser opp dører og starter maskiner med bare håndbevegelser.

– Kan brukes som sjekketriks

Vi ble med han ut på bygda. Tarjei skal få skrudd på skilt til snøskuteren hos en skuterforhandler.

To mekanikere står og ser forundret på Tarjei.

Han sitter på skuteren og gjør en rolig bevegelse med armen. Brått fyller motordur garasjen.

Alle humrer. Men Tarjei smiler bredest.

Den ene mekanikeren utbryter spontant en gledeserklæring.

– Veldig tøft. Dette kan man jo bruke som sjekketriks. For mens andre fomler etter nøkkelen, så kan man bare kose med skuteren også starter den, sier mekaniker Tor Ivar Eira og ler høyt.

Tarjei har selv satt på en chipleser til skuterens startmekanisme for å få det til å fungere.

Han er teknologisk anlagt. Det var her interessen hans for chipimplantater startet.

Skrudde fra hverandre datamaskiner

Tarjei fikk sin første datamaskin som elleveåring.

Etter hvert måtte han bare skru maskinene fra hverandre for å finne ut av hvordan de fungerte. Eller hvordan de ikke fungerte.

– Det skjedde jo at ting ble ødelagt, sier Tarjei.

Nye dataprogrammer og spill fikk også mye av hans oppmerksomhet

– Jeg har alltid likt å finne nye problemstillinger som jeg kan løse, gjerne noe som ikke er så veldig opplagt. Så da hender det at jeg klarer å løse oppgaven, andre ganger ikke, forteller han.

Chip erstatter bankkort

Ivrig viser han frem den nyeste chippen. En databrikke med større antenne som er mer avansert enn de to andre han har. Den er på størrelse med en binders.

I motsetning til andre implantater, gir VivoKey utviklere mulighet til å lage egne apps som da kan lagres på VivoKey.

Med chippen kan du signere meldinger og transaksjoner. Det er krypterte koder på lik linje med engangspassordene, forteller Tarjei.

Tarjei tror at implantert chip vil erstatte bankkort i fremtiden. Da det allerede er noen som har tatt i bruk teknologien, hvor chip blir brukt fremfor bankkort. Et bankkort er i dag gyldig i to eller tre år før de må byttes ut og det samme gjelder chip teknologien.

– Jeg tror mange vil bli kyborgene nå når det blir bedre muligheter med å betale med chip, gjetter han håpefullt.

Tarjei har tatt den siste mikrochipen på Blekk Studio i Oslo.

Ifølge tatoveringsstudioet er det flere og flere som ser nytten med å ha en mikrobrikke under huden, alt fra vanlige folk til firmaer.

Studioet har chippet mellom 300 og 350 personer. Par av disse har fått seg chip det er mulig å betale med.

Daglig leder Tom-Erik Blisten Johansen har chippet seg.

– Jeg gjorde det fordi jeg har lyst å kunne låse opp ting med hånden i stedet for å huske nøkkelkort. Og når jeg skal utføre dette på folk så må jeg ha gjort dette selv, sier han.

I og med at denne trenden ikke har tatt helt av enda, så er det ikke så mange i Norge som tilbyr denne typen operasjon med å sprøyte eller operere inn en databrikke under huden. Tatoveringsstudioet til Tom-Erik gjør dette.

Tarjei gleder seg over teknologien.

– Jeg skjønner jo at det å chippe seg er veldig nytt og spesielt, sier Tarjei.

Selv om det eksperimenteres med chipping av mennesker liker ikke Datatilsynet i Norge trenden.

– Folk er veldig skeptiske til å ha en mikrobrikke i kroppen. Jeg ville selv ikke hatt noe slikt, sier fagdirektør Atle Årnes.

Allerede i mobiltelefonen din

Men det er kanskje mange som ikke tenker over at de fleste allerede i dag går rundt med en RFID-chip med seg. Vi har det i mobiltelefonen og i kredittkortene våre.

Få vet hva som skjer når de sender en tekstmelding eller tar en samtale. De fleste av oss har nok allerede godtatt avhengigheten til de elektroniske duppedittene vi omgir oss med hver eneste dag.

Det mener Tarjei må være til ettertanke og til fordel for chipteknologien han har i armene sine.

– Jeg tror spranget fra det å sette inn en chip i praksis da er ganske liten. Men det føles nok allikevel som en større bøyg når man skal ha noe under huden, tror han.

Tarjei drar plutselig frem et alternativ for dem som ikke er like eventyrlystne som han selv.

Han viser frem en ring av reinsdyrbein med chip på innsiden.

– Den gjør akkurat det samme som den jeg har i hånden. Den kan programmeres til ulike oppgaver som å åpne døra og starte skuteren. Det er jo et sted skeptikerne kan starte, smiler han.

I full gang med testing

Hjemme i Kautokeino er Tarjei i full gang med å teste fremtidens chip.

Han legger telefonen inntil armen og skanner mikrochipen.

– Nå får jeg opp to-faktor kodene, altså engangspassordene mine på telefonen.

Alt er tilgjengelig på den chippen han har under huden. Og armen har han jo alltid med seg.

– Jeg trenger ikke å tenke på passord, heller ikke være redd for miste det, det er så enkelt, sier han.

– Hva sa kona di når skulle sette inn en chip?

– Hun var kanskje litt skeptisk i begynnelsen, men det gikk veldig fort over.

– Det her er en av tingene som jeg synes er veldig gøy. Det måtte ha vært veldig gode argumenter for å ta fra meg en såpass interessant hobby, sier han og ser på kona med et smil.

Kona Máret Susanne ler mens hun holder yngstemann i fanget.

– Det kan jo tenkes at lille Sigurd i fremtiden vil si at jeg var gammeldags. «Herregud mamma, hadde du ikke chip?», sier hun.

– Har du klart å overtale resten av familien til gjøre som deg?

– Ja, nå gjelder det bare å få noen opp til Kautokeino for å få chippa de, svarer Tarjei med en smule ironi i stemmen.

– Alle blir chippet

Han tror at en gang i fremtiden vil chip erstatte både pass, førerkort, helsekort, fødselsattester og andre viktige opplysninger

– Og nå når det er blitt mulig å betale med chip, ja da skal jeg snart ha meg min fjerde chip, sier Tarjei.

Presseansvarlig for Norges Bank, Bård Ove Molberg bekrefter på e-post, at det i dag skal være mulig å betale med en implantert mikrochip.

– En slik chip vil kommunisere med betalingsterminalen via noe som heter nfc-teknologi, og blir dermed registrert i statistikken vår i samme post som betalinger med kontaktløse kort og nfc-mobilbetalinger, skriver Molberg

Tarjei tror samfunnet i fremtiden vil gå enda lengre enn dette. En gang i tiden, tror han at alt vil digitaliseres og elektronikeres. Det er bare er et spørsmål før vanlige penger og usporbare midler er borte, mener han.

– Frivilligheten er der, men det å chippe seg vil nok bli påkrevd på et eller annet tidspunkt. Enten at det skjer ved fødselen, eller i tidlig alder, spår han.