Hopp til innhold

Vurderer samiskundervisning til barna

Kronprinsparet sa under sitt besøk i Indre-Finnmark i forrige uke at de vil vurdere om barna deres skal lære seg samisk.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det finnes åpninger for at kronprinsparet kan kreve samiskundervisning i sin hjemkommune til barna, sier avdelingsdirektør Julie Eira i Sametinget.

GULA: Sámegiela mánáide

– Kan bli ekstraundervisning

– Jeg kjenner ikke til samisktilbudet som blir gitt i Oslo-skolene, men vi må vel vurdere dette som ekstraundervisning om vi virkelig går inn for det, sa kronprins Haakon under besøket i Karasjok.

Kronprinsesse Mette-Marit legger til de ikke har bestemt noe.
På Samefolkets dag i Karasjok ble kronprinsparet spurt om dette av NRK Sámi Radio.

Er ikke samer

Det blir gitt samiskundervisning i Oslo-skolene, men etter loven kan bare samiske barn og barn som går på skoler i forvaltningsområdet for samisk språk kreve samiskundervisning i grunnskolen.

Kronprinsparet bor i Asker, derfor har de ikke rett til samiskundervisning for barna på skolen, fordi de ikke er samer.

– Men også her finnes det unntak, for er det over 10 skolebarn i Asker som ønsker samiskundervisning på skolen, åpner loven for at det skal tilrettelegges for slik undervisning, sier avdelingsdirektør Julie Eira i Sametinget.

– Men de kan jo vurdere privatundervisning på samisk, om de virkelig ønsker at barna skal lære seg språket, avslutter Eira.

– Hadde stilt opp som lærer

I Oslo kommune er det to lærere som underviser i samisk. Máret Rihtta Hætta er den ene samisklæreren og for henne hadde vært en ære å lære barna til kronprinsparet samisk.

– Det er klart at jeg hadde vært stolt over å bli spurt om å lære samisk til kronprinsparets barn og jeg har jo kjennskap til det samiske samfunnet også, forklarer Hætta.

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira