Hopp til innhold

Viser 100 års kamp for naturen

I 100 år har Norges Naturvernforbund kjempet for å bevare naturen. Tirsdag åpner biblioteket i Kirkenes en trippelutstilling, der Naturvernforbundet viser sin 100 årige kamp ved hjelp av bilder.

Hundre år for norsk natur

I hundre år har Norges Naturvernforbund jobbet for norsk natur. Illustrasjonsbilder av hvordan dette har pågått vil vises på en utstilling i Kirkenes fra tirsdag. (NRK har fått tillatelse til å publisere tre av bildene fra utstillingen.)

Foto: Norges Naturvernforbund

– Hensikten med utstillingen er å vise hva Naturvernforbundet har jobbet med i de 100 år det har eksistert, forteller styremedlem i Natuvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen.

Det er laget en billedutstilling som illustrerer 16 arbeidsområder.

– En evig kamp

Oppigjennom tiden har Naturvernforbundet vunnet noen slag i kampen om naturen, men kampen er på langt nært over.
– Det er en evig kamp. Det som er viktig å få fram, er at i denne kampen, så må forvaltningen, kommuner, fylke, stat – ta ansvar og ikke bare overlate til noen andre å snakke for naturen. Det må forvaltningen ta et større ansvar for enn de gjør i dag, mener Reinholdtsen.

Det er en evig kamp. Det som er viktig å få fram, er at i denne kampen, så må forvaltningen, kommuner, fylke, stat – ta ansvar og ikke bare overlate til noen andre å snakke for naturen.

Gunnar Reinholdtsen


Hva mener du har vært den viktigste seieren til Naturvernforbundet i løpet av de hundre årene?

– Det er mange ting man har jobbet med, og det har vært forskjellig fokus til forskjellig tid. Og så er det slik at en seier, er aldri en seier. Selv om man har vunnet et slag, så kan det komme tilbake, for eksempel om man har vernet et vassdrag, så kommer det tilbake og skal verne på nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skogvern

Skog- og naturmangfold har vært og er veldig viktig for Naturvernforbundet.

Foto: Norges Naturvernforbund

– Altakampen et vendepunkt

Selv om naturengasjementet er noe man ikke kan gi slipp på, så er det en spesiell sak Reinholdtsen mener har betydd mye.

– Jeg vil nevne Altakampen som et vendepunkt i kampen for natur. Slaget tapte man, men det var en viktig seier i krigen, fordi at man fikk gjennomslag for at naturverninteresser skulle høres. Man fikk retten til å bli ansett som en interessepart.

Gunnar Reinholdtsen og Svein Lund

Styremedlem i Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, mener at Norge har en lang vei å gå for å nå klimamålene. I bakgrunnen er Svein Lund som er leder for lokallaget i Kautokeino.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I tillegg mener naturforkjemperen at i saken om Lofoten har det vært tre viktige seiere.

– Men vi har ikke vunnet enda, de kommer nok til å presse på. De vi kjemper imot er så store, det er så store økonomiske interesser, så de kommer nok ikke til å gi seg, spår Reinholdtsen. Det er seiere, men krigen er ikke vunnet.

Klimautfordringene viktigst

Det er ikke bare kampen for gyteområdene i Lofoten, som Naturvernforbundet må kjempe. Fremover venter store utfordringer.

Jeg vil nevne Altakampen som et vendepunkt i kampen for natur. Slaget tapte man, men det var en viktig seier i krigen, fordi at man fikk gjennomslag for at naturverninteresser skulle høres.

Gunnar Reinholdtsen

– Det som gjør det så vanskelig er at det er to store kamper, som delvis er i konflikt med hverandre. Det aller viktigste er klimaendringene. Kampen for å få stoppet de utslippene som akselererer klimaendringene, det er blant annet derfor vi jobber så hardt mot olje i nord. Det andre er naturmangfold, og der er det jo sånn at enkelte av de tiltakene man vil gjøre for å berge klimaet går utover naturmangfoldet. Så man må gjøre en avveininger fremover. Men de to områdene er forferdelig viktige for oss fremover.

Reinholdtsen mener at verden og Norge skulle vært kommet mye lenger når det gjelder internasjonale forpliktelser og avtaler som er inngått i forbindelse med klimaendringene.

– Når det gjelder naturmangfoldet, så er det sånn at på jorda så taper man arter i en hastighet som er tusen ganger større enn det som har vært normalt, forteller han.

Trippelutstilling

I tillegg til Naturvernforbundets utstilling, så har Bioforsk og Fylkesmannen i Finnmark en utstilling som heter «Fennoskandias Grønne Belte». Der vil man få vite mer om blant annet fascinerende fuglerike våtmarksområder i Pasvik, spesielle turistmål i Lappland, den samiske kulturarven, og de unike mineralene på Kolahalvøya.

Den tredje delen av trippelutstillingen er nylansering av en bokklassiker. Vigdis Våvang presenterer ny utgave av J.A. Friis fantastiske reiseskildring fra nordområdene i 1867. Den gang ukjent land, i dag et av verdens mest betydningsfulle interesseområder. Et viktig historisk dokument med bilder og kart, som nå kommer i moderne språkdrakt.

Utstillingen åpnes på Kirkenes bibliotek tirsdag 29. juli klokken 1300.

Kjemper for oljefri natur

For å få ned klimagassutslippene må mindre olje utvinnes mener Reinholdtsen.

Foto: Norges Naturvernforbund

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Dá lea Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks Nationálamuseas.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen