Hopp til innhold

Forhandlinger uten Sametinget

Reindrifta ønsker ikke innblanding fra Sametinget når næringa skal forhandle med mineralselskaper om virksomheter i beiteområdene.

Egil Olli og Per A. Bæhr.

Egil Olli (Ap) og Per A. Bæhr (Flyttsamelista).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Flyttsamelista stemte imot Samtingets mineralplanveileder hvor det foreslås at mineralselskaper skal forhandle med Sametinget ved eventuelle minerlavirksomheter i samiske områder.

– Forslaget fra Sametingsrådet og nærings- og kulturkomiteen i Sametinget er dårlig utredet. Forslaget er rett og slett mangelfullt, fordi interessene til de som har rettigheter ikke er ivaretatt. Da tenker jeg spesielt på bruksrettighetene til de som er i primærnæringene, sier Flyttsamelistas sametingsrepresentant, Per A. Bæhr.

Mineralveiledning for Sametinget

På Sametingets plenum i Karasjok har det i dag vært drøftinger om tingets fremtidige mineralpolitikk. Grunnlaget for debatten er forslaget til Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser , som ble behandlet av Sametingsrådet 28. april og av nærings- og kulturkomiteen 26.-28. mai i år.

Flyttsamelistas Per A. Bæhr reagerer blant annet på punktene som går på forhandlinger.

4.1 Den som vil foreta faktiske undersøkelsesarbeider og prøveuttak, og den som vil søke om driftskonsesjon etter minerallovens §§ 13, 20 og 43, kontakter Sametinget for å avtale
nærmere om gjennomføring av forhandlinger om dette.
4.2 Det gjennomføres egne forhandlinger for faktiske undersøkelsesarbeider, for planer om søknad om prøveuttak, og for planer om søknad om driftskonsesjon. Ved planer om søknad om utvinningsrett utarbeides felles dokument om at forhandlinger gjennomføres i forkant av eventuell søknad om driftskonsesjon.
4.3 Det gjennomføres egne konsultasjoner med Statskog SF om de vurderes å inngå avtaler med selskap om undersøkelser, prøveuttak eller drift av industrimineraler, byggeråstoff og naturstein.
4.4 Sametinget kan avklare med direkte berørte samiske interesser om deltakelse i slike forhandlinger. Etter på forhånd informert samtykke kan Sametinget ivareta direkte berørte samiske interesser i forhandlingene.
4.5 Den som vil foreta arbeider i henhold til veiledningspunkt 4.1 kan bes å dekke de faktiske kostnader ved gjennomføring av forhandlinger.

Sametingets mineralveileder

Olli forstår ikke motviljen

Sametingspresident Egil Olli (Ap) har ikke forståelse for argumentasjonen til Bæhr.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Nei, for meg er det vanskelig å forstå akkurat det. Forslaget vil også styrke reindriftas plass i dette arbeidet. Jeg tror denne saka er veldig bra utredet. Den er behandlet veldig mange ganger i Sametinget. Det er klart at reindrifta har sine privatrettslige rettigheter, men de vil jo bestå uansett. Vi i Sametinget kan jo ikke på noen måte røre ved det. Både sedvane- og folkeretten vil jo gjelde også for Sametingets arbeid, påpeker Olli.

Sametingspresidenten minner samtidig om at reindrifta ikke er den eneste parten i denne saka som Sametinget må ta hensyn til.

– Sametinget har også ansvar for andre samiske interesser, som landbruket, utmarksnæring og andre. Vi må også ta hensyn til hvilke arbeidsplasser mineralnæringen kan bringe og andre positive sider ved mineraldriften. Derfor er Sametinget nødt til å ta en helhetsvurdering i hver enkelt sak, sier Olli.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP