Hopp til innhold

Vil ha samisk på norske mynter

Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter mener det er på høy tid at samisk synliggjøres på norske mynter.

Gunn-Britt Retter
Foto: NSR

– Jeg synes Sametinget absolutt burde være på banen og kreve samisk på myntene i Norge, sier Retter, som sitter på Sametinget for NSR/SáB.

Krev Noreg på myntene

Retter kommer med dette i forbindelse med at Noregs mållag krever at nynorsk-versjonen Noreg fins på alle mynter.

– Hvis det bare står Norge på bokmål på myntene, så gjenspeiler det jo ikke de faktiske forholdene i landet. Norge er jo et flerkulturelt samfunn med tre offentlige språk, sier Retter.

Tar det opp med myndighetene

Retter minner om at slik synliggjøring av språket på myntene har stor betydning for bevaring av språket. Det her er en sak hun kan tenke seg å jobbe videre med.

– Det går ann å ta opp saken med myndighetene og kreve at samisk og nynorsk skal synliggjøres på norske mynter, sier Retter.

Lover ingenting

Kommunikasjonsdirektør i Norges Bank, Siv Meisingseth, sier at Norges Bank ikke er klar til å love samisk på norske mynter.

– Vi tar selvfølgelig med oss innspillet og takker for det, men det er for tidlig å si hva som kan bli utfallet av denne henvendelsen, sier Meisingseth.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad