Hopp til innhold

Vil ha egen reindriftsdomstol

I dag forsvarte Øyvind Ravna sin doktorgradsavhandling om rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder.

Øyvind Ravna

Øyvind Ravna

Foto: Privat

Doktorgradsavhandlingen heter "Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder. En undersøkelse av om beitebruk i reindriftsområder kan gjøres mer tjenlig ved bruk av jordskiftelovgivningens virkemidler.".

– Kan bruke jordskifteloven

Ravna mener at jordskifteloven med en lovendring kan brukes som verktøy for å løse konfliktene om reinbeitearealene. Ikke bare når det er snakk om konflikter mellom jordbrukere og reineiere, men også innad i reindriften, mellom siidaer.

– Nå er det jo slik at denne lovgivningen ikke omfatter interne forhold i reindrifta, og der mener jeg det største potensialet ligger, at man får tilsvarende domstoler som kan håndtere både konflikter, avklare rettsforhold og gi regler for beitebruk intert i reindrifta, sier Ravna, som argumenterer for en egen reindriftsdomstol på samme nivå som jordskifteretten.

Håper på innflytelse

Nå pågår det en revisjon både av jordskifteloven og også av reindriftsloven. Ravna ønsker nå at de tingene han kom med kan bli tatt hensyn til i disse lovgivningsprosessene.

– Vi har jo nylig fått en ny reindriftslov, men vi har jo samtidig framsatt nye forslag til endringer fra Samerettsutvalget, slik at på en måte så er jo kanskje noe av mitt ønske at de tingene jeg kom med kan bli tatt hensyn til i disse lovgivningsprosessene.

– Må undersøke bærekraften

Ravna minner om at det ikke bare er eiendomsretten og den tradisjonelle retten som bestemmer hvordan bruksretten skal være. Man må også undersøke den biologiske bærekraften, hvor mange dyr et spesielt område tåler.

– Man må på en måte komme dit hen at det heller ikke er noe tvil om at reineierne har en konkret rett til å bruke et bestemt areal, gjerne med et bestemt antall dyr, og da vil man ha et grunnlag for en slik bruksordning. Er det biologisk kapasitet for beite med flere dyr, så kan man øke dyretallet forholdsmessig, er det motsatt, at man må redusere, så må man også redusere forholdsmessig, slik at det blir en grunnleggende rettferdighetsbetraktning som ligger i bunn.

Avhandlingen til Ravna offentliggjøres i bokform i oktober.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.