Vil ha egen reindriftsdomstol

I dag forsvarte Øyvind Ravna sin doktorgradsavhandling om rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder.

Øyvind Ravna

Øyvind Ravna

Foto: Privat

Doktorgradsavhandlingen heter "Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder. En undersøkelse av om beitebruk i reindriftsområder kan gjøres mer tjenlig ved bruk av jordskiftelovgivningens virkemidler.".

– Kan bruke jordskifteloven

Ravna mener at jordskifteloven med en lovendring kan brukes som verktøy for å løse konfliktene om reinbeitearealene. Ikke bare når det er snakk om konflikter mellom jordbrukere og reineiere, men også innad i reindriften, mellom siidaer.

– Nå er det jo slik at denne lovgivningen ikke omfatter interne forhold i reindrifta, og der mener jeg det største potensialet ligger, at man får tilsvarende domstoler som kan håndtere både konflikter, avklare rettsforhold og gi regler for beitebruk intert i reindrifta, sier Ravna, som argumenterer for en egen reindriftsdomstol på samme nivå som jordskifteretten.

Håper på innflytelse

Nå pågår det en revisjon både av jordskifteloven og også av reindriftsloven. Ravna ønsker nå at de tingene han kom med kan bli tatt hensyn til i disse lovgivningsprosessene.

– Vi har jo nylig fått en ny reindriftslov, men vi har jo samtidig framsatt nye forslag til endringer fra Samerettsutvalget, slik at på en måte så er jo kanskje noe av mitt ønske at de tingene jeg kom med kan bli tatt hensyn til i disse lovgivningsprosessene.

– Må undersøke bærekraften

Ravna minner om at det ikke bare er eiendomsretten og den tradisjonelle retten som bestemmer hvordan bruksretten skal være. Man må også undersøke den biologiske bærekraften, hvor mange dyr et spesielt område tåler.

– Man må på en måte komme dit hen at det heller ikke er noe tvil om at reineierne har en konkret rett til å bruke et bestemt areal, gjerne med et bestemt antall dyr, og da vil man ha et grunnlag for en slik bruksordning. Er det biologisk kapasitet for beite med flere dyr, så kan man øke dyretallet forholdsmessig, er det motsatt, at man må redusere, så må man også redusere forholdsmessig, slik at det blir en grunnleggende rettferdighetsbetraktning som ligger i bunn.

Avhandlingen til Ravna offentliggjøres i bokform i oktober.

Korte nyheter

  • Govvačájáhus rahppon Oslos

    Oslos rahppui otne govvačájáhus «Árbi - Arv». Govaide leat čállon oanehaš cealkagat sámegillii mat leat jorgaluvvon dárogillii. Gieldda- ja guovlluministtar Bjørn Arild Gram ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka dat rabaiga čájáhusa otne. Mihttu čájáhusain lea čalmmustahttit sámegiela gávpogis ja čájáhus lea maid oassin sámi giellavahku čalmmustahttimis.

    Čájáhusas leat 12 gova mat ovdal leat čájehuvvon earret eará Álttás ja maiddái olggobealde Opera viesu Oslos. Dál leat govat lahka ođđa Munchmusea, báikkis mii gohčoduvvo Stasjonsallmenningen Bjørvikas.

    Fotoutstilling Árbi - Arv. Utstillingen er ved Munchmuseet i Bjørvika.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Lær samisk ved Munchmuseet

    I forbindelse med markeringen av samisk språkuke ble fotoutstillingen «Árbi - Arv» åpnet i Oslo i dag. Det var kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) som stod for åpningen.

    Utstillingen består av 12 bilder fra Finnmark, med enkle samiske setninger og norsk oversettelse på. Gram og Muotka håper de inspirerer folk til å lære seg noen enkle samiske ord. Utstillingen er i Stasjonsallmenningen i Bjørvika, ikke langt fra Munchmuseet. Samisk språkuke markeres samtidig i Norge, Sverige og Finland.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Bjørn Arild Gram (Sp).
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Álttás 12 ođđa njoammuma

    Álttás lassánit ain koronanjoammumat. Maŋimuš jándoris leat duođaštuvvon 12 ođđa njoammuma ja 57 leat dál erremis. Njoammumat levvet eanemus boahkukeahtes mánáid ja nuoraid gaskkas, mii leamašan vuordimis, čállá suohkan neahttasiiddustis. Suohkan ii áiggo liikká ođđa koronaeastandoaimmaid bidjat johtui.

    Koronatesting i Alta
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK