Hopp til innhold

Venstre: Foreslår mer penger til samer

– Alt rotet rundt samiske lærebøker kan ikke fortsette, sier Vera Lysklætt (V). Derfor foreslår partiet 11 millioner kr mer til samiske læremidler og kultur.

Vera Lysklætt
Foto: Venstre/pressefoto

I sitt alternativet statsbudsjett foreslår Venstre at det settes av fem millioner kr til produksjon av samiske lærebøker tilpasset Kunnskapsløftet.

I tillegg forslår Venstre at det settes av tre millioner til Samisk kunstmuseum i Karasjok og tre millioner kr til Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino.

– Samiske elever har krav på oppdatert læremateriell i tråd med Kunnskapsløftet, skriver stortingsrepresentant Lysklætt i en pressemelding.

Hun mener man ikke kan skyve alt ansvaret for Beaivváš Sámi Teáhter over på Sametinget slik kulturministeren legger opp til.

– Det er viktig at vi opprettholder fokuset på at dette
skal være et nasjonalt teater for samene i hele Norge, sier hun.

– Når det gjelder det Samiske kunstmuseet, så står i dag samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster med andre ord å få på plass et samisk kunstmuseum slik at kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik at offentligheten kan få sett den, sier Vera Lysklætt.

Får støtte

NSRs gruppeleder på Sametinget, Aili Keskitalo liker forslaget fra Venstre.

– Jeg er veldig glad for at Venstre i motsetning til Ap har forstått at samisk læremiddelutvikling er avhengige av en budsjettøkning, om man skal ta behovene etter Kunnskapsløftet på alvor, sier hun.

– Vi stiller oss også svært positive til konkrete bevilgninger til de viktige institusjonene Beaivváš og Samisk kunstmuseum. Skal disse byggeprosjektene kunne realiseres, så krever det vilje fra sentralt hold – i tillegg til det Sametinget kan bidra med, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste bok «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet mot hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet mot en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK