Hopp til innhold

Vil dokumentere brudd på språkloven

NSR foreslår at det opprettes tilsynsorgan for samisk språk.

Trond Are Anti
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund, (NSR) Trond Are Anti mener det i dag er altfor mange eksempler på at det offentlige ikke oppfyller sine forpliktelser overfor samisktalende.

LES OGSÅ: – Havner alltid i klagerollen

– Feil må påpekes

Anti har selv opplevd å ikke få svar på samisk ved henvendelser til offentlige institusjoner. Det er også en kjent sak at mange samer savner et bedre tolketilbud for eksempel innen helsevesenet. Derfor er på tide at det opprettes et organ som kan påpeke disse manglene overfor offentlige institusjoner mener Anti:

– I dag finnes det ikke noe organ som har ansvar for å føre tilsyn med brudd på Samelovens språkregler, sier Trond Are Anti. – Et tilsynsorgan for samisk språk vil være viktig i forhold til å påtale og dokumentere brudd på språkloven, sier han.

Organet bør få myndighet til både å kritisere brudd og til å gi råd til offentlige institusjoner i Norge som ikke oppfyller de forpliktelsene som de har overfor samisktalende, mener han.

Bevisstgjøre samer

Det er fortsatt mange samer som ikke er klar over hvilke rettigheter de har til å bruke sitt morsmål i møte med offentlige institusjoner. Anti tror at ved å opprette et tilsynsorgan for samisk språk, vil flere bli oppmerksomme på dette:

– En slik ordning vil nok bevisstgjøre flere samisktalende til å bruke morsmålet sitt i offentlige sammenhenger, sier Anti. – Det vil nok også utvilsomt være til stor nytte for samer som allerede er opptatt av å få bruke sitt morsmål, sier han.

Anti mener det er vel og bra at samtlige departementer nå skal lage handlingsplan for samisk språk, men minner om at mange planer er laget fra før. Derfor håper han og NSR at myndighetene vil bidra til at det opprettes sanksjonsmuligheter overfor offentlige myndigheter som bryter språkloven.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.