Hopp til innhold

Prioriterer joik framfor litteratur

Bruken av Samefondets midler skal revurderes etter Sametingsvalget neste år. Et forslag fra ledere i NSR går ut på å bruke fondets avkastning på joik framfor samisk litteratur.

Joiker Berit Alette Mienna på besøk i Sandnes barnehage

Joiker Berit Alette Mienna på besøk i Sandnes barnehage.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Ved å prioritere Samefondets penger til styrking av joik ville eldre samers kunnskaper og viten bli mer verdsatt, sier organisatorisk nestleder i Norske samers Riksforbund (NSR) Gunn-Britt Retter.

I 2013 skal Sametinget ta en ny debatt om bruken av midlene fra Samefolkets fond . Fra 2007 og fram til i dag har fondets avkastning blitt brukt til språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og litteratur.

– Har holdt litteratur-løftet

Gunn Britt Retter
Foto: Liv Inger Somby/NRK

Da Norske Samers Riksforbund fortsatt hadde makten i Sametinget lovet NSR å bevilge ti millioner kroner til samisk litteratur. Dette løftet mener Landsstyret i NSR nå er innfridd, og dermed er tiden inne for å vurdere hvilke andre kulturområder som bør styrkes.

– Det er ikke dermed slik å forstå at situasjonen for samisk litteratur er tilfredsstillende og ikke lenger behøver støtte, men det er etter vår vurdering riktig å se på om det er andre områder som også bør få et løft med pengene fra Samefolkets fond, sier Retter.

I sametingets budsjett er det jo også satt av bevilgninger til samisk litteratur, påpeker NSRs Landsstyre.

Det er i underkant av en uke til NSR, som er sametingets største opposisjonsgruppe, samler sine medlemmer til Landsmøte i Tromsø. Der vil medlemmene få presentert et forslag fra landsstyret som går ut på å fortsette satsningen på språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og som sagt bytte ut litteratur med joik.

– Joiken favner vidt

NSRs Landsstyre ønsker at joiken skal bli en levende musikkform blant samene, og for å nå dette målet er det nødvendig med målrettet satsning. Sett i lys av siste tiders oppslag om rasisme mot samer, tror Retter at joik også kan være med på å øke respekten og kunnskapen om samisk kultur.

– Ved å satse på joik vil samisk kultur nå ut til omverdenen på en annen måte fordi musikk har en spesiell gjennomslagskraft, den er universell, sier Retter.

Landsstyret i NSR påpeker at det er behov for å utvikle stabilt kompetansemiljø for joik, og at det er må gjøres en god del dokumentasjonsarbeide for å bevare kunnskapen om samisk joik for yngre generasjoner. De foreslår også at formidling og opplæring for barn og unge blir en del av joikesatsningen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK