Hopp til innhold

Vil bruke mer penger fra samefondet

Sametinget vil bruke ytterligere seks millioner kroner fra Samefolkets fond, til å styrke samisk språk, tradisjonell kunnskap og litteratur.

Aili Keskitalo
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Dermed har Sametinget avsatt hele 26 millioner kroner til formålet. Fondet ble nemlig åpnet høsten 2007. Da ble det avsatt 20 millioner kroner til språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og litteratur.

Det var i 2000 at Stortinget opprettet Samefolkets fond på 75 mill. kroner. Sametinget forvalter ikke grunnkapitalen, men årlig og oppsamlet avkastning av fondet.

Prioriterer språk

Fondet skal blant annet være en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk.

– Jeg har spurt meg selv mange ganger hvordan vi best kan reparere disse skadene, sa saksordfører Aili Keskitalo da hun på vegne av en enstemmig komite la fram saka til plenumsbehandling.

– Løsningen vi har landet på, er å prioritere noen få satsingsområder, nemlig språksatsing, tradisjonell kunnskap og samisk språklig litteratur, sa Keskitalo.

Hun framholdt at det er språket og kulturen som gjør samene annerledes enn andre folk.

– Det er det som gjør oss til samer, som er selve begrunnelsen for det vi har oppnådd.

Eldre

Stortinget og regjeringen har forutsatt at avkastning ikke kan brukes til individuelle erstaninger.

– Dette beklager jeg sterkt. Men denne saka må løses på en annen måte, sa hun. I salen satt eldre samer som har mistet sitt språk på grunn av fornorskningspolitikken.

Keskitalo beklaget at fondet ikke kan brukes til individuelle erstaninger for tapt skolegang.

– Svart dag

– Dagen i dag er en svart dag for de eldre, mente Johan Mikkel Sara, representant for "Samer i sør".

Både han, Olav Eliassen (Sp), Jánoš Trosten (Klar samisk røst), Per A. Bæhr (Flyttsamelista) og Isak Mathis Hætta (Kautokeino fastboende liste) og Anne Marie Gaup Eira beklaget at Sametinget har åpnet fondet før de eldre har fått tilstrekkelig erstatning for tapt skolegang.

Isak Mathis Hætta ville ha en annen prioritering enn det NSR og Arbeiderpartiet gikk inn for, og ville sette de eldre øverst på lista.

– Eldre må få bistand og dekning for ulike kulturprosjekter, mente Hætta.

– Vi bør være ærlige

President Egil Olli minnet om at Sametinget ikke kan bruke pengene på en annen måte enn det regjeringen og Stortinget har vedtatt.

– Vi bør være ærlige overfor de eldre, og fortelle hva pengene kan brukes til.

Saksordfører Aili Keskitalo mente at debatten, har tydeliggjort sårene som fornorskningspolitikken har påført det samiske samfunnet.

Forslaget om å bruke ytterligere seks millioner fra samefondet, ble i siste votering vedtatt mot en stemme.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.