HØR:
HØR:
Skum som sjøl er fra Alta, vil i neste uke ta opp saken i plenum på Sametinget.
– Jeg synes det er på tide at vi synliggjør at Alta er en del av samisk område, sier Skum.
– Samtidig handler dette om likeverdighet og menneskerettighet. Folk må sjøl få lov til å bestemme om de vil bruke samisk språk i kontakt med forvaltningen.
Mange lærer seg samisk
I Alta har over 400 grunnskoleelever samisk som fag på skolen. Også dette mener Skum er et argument for at Alta bør bli en språkforvaltningskommune.
– Det synliggjør overfor disse elevene at samisk er akseptert som forvaltningsspråk, og at samisk kan brukes i det offentlige rommet.
– Tror du det er mulig å få Alta kommune med på ditt forslag?
– Alt er jo mulig. Men jeg tror nok at vi må gå noen runder med Alta kommune før dette blir en realitet. Dette er ikke noe som kan vedtas over natta, svarer Skum.
Etterlyser engasjement
Han viser til et informasjonsmøte som tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har hatt med Alta formannskap om saka for tre år siden.
– På dette møtet ble det redegjort om plikter og muligheter som en innlemmelse i Samisk språkforvaltningsområde medfører. Fra kommunens side var det nok noe skepsis den gang. Men den var ikke større enn at det er mulig å jobbe videre med saka, mener John-Harald Skum.
Under Sametingets ”spørretime” 24. februar, vil Skum spørre sametingsrådet om det har vært noen videre kontakt mellom Sametinget og Alta kommune om saka.
Avventende
Ordfører i Alta kommune, Geir Ove Bakken
Ordfører Geir Ove Bakken vil ikke uten videre avvise forslaget.
– Vi er villig til å ha dialog om forslaget og vurdere hvilke fordeler og forpliktelser dette innebærer, svarer Bakken.
Han mener at kommunen per i dag ikke har ressuser nok til å kunne bli en samisk språkforvaltningskommune.
– Før vi kan svare ja til forslaget, må vi få tilført tilstrekkelig med økonomiske ressurser. Jeg håper at Sametinget kan hjelpe til med det. Får man det på plass, vil det være lettere, sier Bakken.
