Hopp til innhold

Viimmat šaddá galleriijá duohtan

Dál lea várrejuvvon doarvái ruhta hukset Adde Zetterquist galleriijá, Sállahii Nordlándii. Dát illudahttá sutno.

Kajsa Zetterquist og Per Adde.

Kajsa Zetterquist ja Per Adde

Foto: Tor Sivertstøl / NRK

Ášši doaimmaha Ánne Olli

Dáiddár Per Adde illuda go dál lea viimmat ruhtadeapmi čielgan, ja "Galleri Adde Zetterquist" šaddá duohtan. Ollu jagiid dat leatge dáinna bargan.

Gallerijá áigot huket Sáláhii, seamma báikái gosa Sáláha Álbmotmeahcceguovddáža leat huksen. Adde muitala iežas dagahan dange, ahte dat Álbmotmeahcceguovddáš huksejuvvui. Son dat lei sámiide ovddasmannin dalle go gáibidejde Sáltoduoddara ráfáiduhttot.

Áŋgiruššan sámi áššiide buorrin

Per Adde muitala iežas áŋgiruššan garrasit luonddu-áššiin. Son lei mielde sihke Áltta- ja Sálttoduottar-ákšuvnnain, de son gal lea duođaid áŋgiruššan várjalit luonddu.

50 jagi ássan ja bargan Sálttus

Govvadáiddár Per Adde

Govvadáiddár Per Adde

Foto: Anne Olli / NRK

Guhká soai leabage eamidáš ássan Sálttus. Per Adde ja su eamit Kaijsa Zetterquist illudeaba go dál álget hukset sutno dáidagiidda galleriijá.Sálahii.

Dokko galget čohkket buot daid dáidagiid maid soai eamidaš leaba ráhkadan maŋimuš viđalot jagis. Soai leabage bidjan ollu govaid dien gallerijai, dáid soai testamentereba dien gallerijái. Galleriijai čohkkejit nu olu dáidagiid ahte daid galgá leat vejolaš rájadit doppe, ja áiggi mielde čájehit daid ain duos dás.

Árkiteaktagilvu lei gelddolaš

Dáiddár Per Adde muitala lean miellagiddevažžan dan árkiteaktagilvvu. Ja dasa serve sihke eaŋgalas, ruoŧŧilaš ja norgalaš árkiteavttat.

Dego gomihuvvon káno

Erenoamážin son muitala dán gallerijia šaddat, ja dállu dáida oažžut olbmuid bissánit ja finadit geahčadeamen dálu. Áinnat dállu huksejuvvo nu ahte lea oaidnit dego gomihuvvon káno.

Dáiddár Per Adde lohká somán dan go gallerijá šaddá oaidnit dego gomihuvvon kano. Go son han dalle go vulggii davásguvlui, vulggii mealu kanoin, mii lea dego muhtinlagan fanas.

Čakčat huksegohtet galleriijá

Dán čavčča álget hukset dálu ja boahtte čakčii galggašii dát leat garvvis. Dalle sáhtašeigga varra heaŋgugoahtit govaid gallerijái. Ja de galgáge sutno barggus ja eallimis ráhkaduvvot čájáhus.

Čájáhusas galgá leat vejolaš oaidnit mo soai leaba rahčan várjalit birrasa ja luonddu. Ja dás oaidná maid mo soai leaba maid ráhčan sámiid rivttiid ovddas. Son beare fertii veahkehit sámiid, go son han elii seamma guovllus gos siige elle. Sáltoduoddara sámiid ovddas son lea bargan hui olu.

Per Adde dáidda

Per Adde dáidda

Foto: Anne Olli / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP