Hopp til innhold

Venter med sitt endelige ja til Olli

Det er fortsatt uvisst hvem som vil samarbeide med hvem i Sametinget. Bare Torill Bakken Kåven i lista Nordkalottfolket sier at Egil Olli og Ap er hennes førstevalg.

Torill Bakken Kåven
Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Men heller ikke hun har gitt sitt endelige ja til Egil Olli.

– Det har jeg definitivt ikke gjort, selv om er i samtaler med Arbeiderpartiet, sier Torill Bakken Kåven.

Hun er den eneste som representerer Norkalottfolket lista i Sametinget.

I helga startet hun forhandlinger om samarbeid med Arbeiderpartiet og Árja.

Når vil Egil Olli få ditt endelige ja?

– Nei, det er umulig å svare på nåværende tidspunkt. Vi har fortsatt ingen skriftlige ting å forholde oss til.

Mineralsaka kan velte samarbeid

Torill Bakken Kåven vil ikke si noe om hva som er avgjørende for hennes eventuelle ja til Egil Olli som sametingspresident. Men legger ikke skjul på at hun misliker sterkt same-Aps holdning til mineralutvinning. Det hun spesielt sikter til, er forslaget fra det tidligere Ap-dominerte sametingsrådet til nye retningslinjer om hvordan Sametinget skal forhandle med gruveselskap som kommer til samiske områder. Disse retningslinjene har blitt sendt ut på høring.

– Vi har hele tida vært sterkt uenig med dette forslaget.

– Kan dette velte et eventuelt samarbeid mellom dere hvis Aps sametingsgruppe tviholder på forslaget om nye retningslinjer for mineralutvinning?

– Det er altfor tidlig å svare på dette nå. Men dette er en del av de samtaler vi har. Foreløpig har vi hatt en god stemning i forhandlingene, noe som lover bra.

– NSR er uspiselig

Torill Bakken Kåven legger ikke skjul på at Egil Olli og Ap er Nordkalottsfolkets førstevalg.

– NSR er mye mer uspiselig for oss enn Ap.

– Hvorfor er NSR uspiselig for dere?

– De har et altfor nasjonalromantisk syn på det samiske, noe som ikke henger på greip i forhold til synet fra den jevne same. NSR spiller fortsatt en offerrolle i forhold til det norsk systemet på hvor fælt vi har det. Det gjør de bevisst, enten for å få mer makt eller mere penger til Sametinget. De nekter å ta inn over seg at en stor del av den samiske befolkningen finnes ute på kysten og består av samer som allerede har mistet det samiske språket og har norsk som sitt morsmål.

– Friere i alle retninger

– Tida før Sametinget konstitueres, er en av de få gangene at vi er veldig populære, enten man er stor eller liten. En veldig hyggelig situasjon å være i. Så akkurat nå tror jeg at alle har friere i alle retninger, svarer Torill Bakken Kåven.

Arbeiderpartiet med sine 14 sametingsrepresentanter og NSR med 13 mandater leter begge etter forhandlingspartnere for å kunne styre Sametinget de neste fire årene. Begge er avhengige av å få satt sammen en samarbeidsgruppe på minst 20 representanter, for å få makten i Sametinget.

Frp rådfører seg med Oslo

Frp er fjerde største parti i Sametinget med sine tre representanter. Under valgkampen har Frps Hans Eriksen tilbudt et samarbeid med Ap, noe som Egil Olli har takket nei til.

Men en annen Frp sametingsrepresentant, Aud Martinsen fra Kåfjord, sier til sameradioen at det slett ikke er sikkert at Frp vil stemme på Egil Olli som sametingspresident, dersom de i siste votering må velge mellom ham og Aili Keskitalo.

Per A Bæhr

VENTER PÅ TELEFON: Flyttsamelistas representant Per A. Bæhr venter på telefon fra Aili Keskitalo og Egil Olli.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi skal ha møte i Oslo med sentralledelsen, og regner med å få en avklaring da hvem vi skal stemme på, svarer Aud Martinsen.

Heller ikke de andre smågruppene i Sametinget har bestemt seg for hvem de vil samarbeide med de neste fire årene.

Venter på telefon

Flyttsamelistas Per A. Bæhr er overrasket over at verken NSR eller Ap har vært i kontakt med ham hittil.

– Jeg vet ikke hvordan dette skal tolkes. Men jeg holder meg i nærheten av telefonen. Så kanksje der er et håp, sier Bæhr.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.