Hopp til innhold

Fikk både lys og pris

Karen Lovise Siri Stångberg er veldig tilfreds at vennegjengen fikk trafikksikkerhetspris og gatelys til gangvei.

Karen Lovise Siri Stångberg

Karen Lovise og familien gleder seg til mørketiden, da det ikke er så mørkt som det pleier.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK Sápmi

– Vi fikk gatelys i fjor desember, og nå fikk vi pris for arbeidet, sier hun.

Siri Stångberg er en av fire damer i Gártnetluohká boligfelt, som engasjerte seg for å få gatelys til gangveien, som deres barn bruker når de går til skolen.

Karen Lovise Siri Stångberg

Karen Lovise Siri Stångberg

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK Sápmi

Finnmark fylkkeskommune valgte Karen Lovise og vennene med begrunnelsen:

«Disse damene fortjener prisen, og det er en måte å påskjønne deres engasjement for trafikksikkerhet, for nærmiljøet, for folkehelse og livskvalitet.»

Karen Lovise Siri Stångberg vant prisen sammen med vennegjengen Lovisa Mienna Sjøberg, Liv Karin Klemetsen ja Risten Turi Aleksandersen.

søknad

Her er søknaden som de vant prisen med.

I tillegg til damene fra Kautokeino var det to andre kandidater til prisen. Bernt Oldernes «Teoriappen AS» ogTransfarelv brøytelag.

Får pris og kunstverk

Trafikksikkerhetsprisen er en årlig markering for å hedre vanlige folk som viser innsats for å bedre trafikksikkerheten i fylket.

Offisiell prisutdeling gjennomføres under fylkestingets samling 25. oktober i Vadsø.

Prisen er et pengebeløp på 30 000 kr, samt et kunstverk.

– Kanskje vi bruker prispengene til å forbedre gangveien enda mer, sier Karen Lovise.

Men legger til at hun må ha et møte med gjengen først.

Korte nyheter

  • Sametingspresidenten ber klima- og miljøministeren lytte til sjølaksefiskerne

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) er lite fornøyd med prosessen rundt de foreslåtte reguleringene av sjølaksefisket i 2023. Det kommer frem i en pressemelding fra Sametinget.

    Nå ber hun regjeringen rådføre seg med sjølaksefiskerne.

    – Jeg er rystet over fremgangsmåten til de ansvarlige myndighetene som uten forutgående konsultasjoner eller prosesser foreslår en forskrift som effektivt vil komme til å stoppe det tradisjonelle sjølaksefisket, som er en sentral del av sjøsamisk kulturbasert næringsutøvelse, sier Muotka.

    Sametingspresidenten ber nå statsråden i Klima- og miljødepartementet ta en pause i prosessen, og sørge for at det lages et nytt og bedre reguleringsforslag i samråd med sjølaksefiskernes organisasjoner.

    – De som sitter med mest erfaring og praktisk kunnskap om hvordan vi skal få til et effektivt fiske etter pukkellaks i sjø, burde ha vært tatt med på råd før forslaget ble sendt ut på høring, sier Muotka.

    Sametinget hadde på forhånd ikke fått vite noe om dette, sier Sametinget i pressemeldingen.

    – Jeg har i løpet av helgen blitt kontakt av mange sjølaksefiskere som er sinte og skuffet, både over det som foreslås og over ikke å ha blitt tatt med på råd, sier Muotka.

    Både Finnmark Sjølaksefiskeforening, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag og Bivdu har sagt ifra om at reguleringsforslaget må endres.

    Sametinget har vært i kontakt med både Miljødirektoratet, som har skrevet forslaget, og Klima- og miljødepartementet, som har sagt at det er de som vil håndtere saken videre.

    – Mine folk hadde kontakt med departementet i går og har avtalt et møte på fredag, hvor vi også vil forsøke å involvere sjøaksefiskernes foreninger. Som sametingspresident så ber jeg klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) om å lytte til sjølaksefiskerne og Sametinget, anmoder Muotka.

  • Sámediggepresideanta bivdá dálkkádat- ja birasministara guldalit mearraluossabivdiid

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR) ii leat duhtavaš proseassain mii lea čađahuvvon jagi 2023 mearraluossabivddu regulerenevttohusaid oktavuođas.

    Dat boahtá ovdan preassadieđáhusas man Sámediggi sáddii.

    Son bivdá ráđđehusa guldalit ja ráđđádallat mearraluossabivdiiguin.

    Muotka vuorjašuvvá dainna mo eiseváldit leat meannudan mearraluossabivdiid dán jagi luossa- ja ruoššaluossabivddu regulerenevttohusa oktavuođas Finnmárkku mearas.

    – Mun lean hirpmahuvvan go ovddasvástideaddji eiseválddit, ovdal ráđđádallamiid dahje proseassaid, evttohit láhkaásahusa mii bisseha árbevirolaš mearraluossabivddu, mii lea guovddáš oassi mearrasámi kulturvuđot ealáhusdoaimmaheamis, dadjá Muotka.

    Sámediggepresideanta bivdá Dálkkádat- ja birasdepartemeanta botket proseassa, ja fuolahit ahte ráhkaduvvo ođđa ja buoret regulerenevttohus ovttasráđiid mearraluossabivdiid organisašuvnnaiguin.

    – Ovdal go evttohus sáddejuvvui gulaskuddamii, de lei galgat ráđđái váldit mielde sin geain lea eanemus vásáhus ja geavatlaš máhttu dan birra movt mii galgat oažžut beaktilis ruoššaluossabivddu mearas, dadjá Muotka.

    Sámediggi ii diehtán ovddalgihtii dás maidige. Dat maid boahtá ovdan preassadieđáhusas.

    – Dán vahkkoloahpa leat máŋga mearraluossabivdi váldán oktavuođa muinna go leat suhttan ja beahtahallan, sihke dainna mii lea árvaluvvon ja go eai leat váldon mielde ráđđái, dadjá Muotka.

    Sihke Finnmark Sjølaksefiskeforening, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag ja Bivdu leat čielgasit cealkán ahte regulerenevttohusa ferte rievdadit. Sámediggi lea gulaskuddan sihke Birasdirektoráhtain, mii lea čállán evttohusa, ja Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain, geat leat dadjan ahte sii gieđahallet ášši viidáseappot.

    – Mu olbmot leat ikte váldán oktavuođa departemeanttain ja šiehttan čoahkkima bearjadahkii, masa mii maiddái háliidivččiimet searvadit mearraluossabivdiid fitnodagaid. Sámediggepresideantan bivddán mun dálkkádat- ja birasministara Espen Barth-Eide (Bb) guldalit mearraluossabivdiid ja Sámedikki, dadjá Muotka.

    Sjølaksefiskere i Nesseby sløyer laks
    Foto: Liss-Ellen Ramstad, Sametinget
  • UiT álggaha kveana- ja suomagiela oahpu

    Čavčča rájes lea vejolaš gazzat bacheloroahpu kveana- ja suomagielas UiT Norgga Árktalaš Universitehtas Romssas.

    UiT lea Norggas áidna universitehta gos lea vejolaš lohkat kveanagiela. Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 15. beaivve.

    Les på norsk.

    UiT - Norges arktiske universitet, campus Tromsø.
    Foto: Torbein Kvil Gamst